- Project Runeberg -  Smaastykker /
115

(1860) [MARC] [MARC] Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

115
over til dig, og Mor i Huset, og stor Gaard, tyve Kjor,
tre Heste, og Marit god og snil som paa Skolen, . . ."
Dandscn holdt op, Nyvind saa Marit foran sig paa
Bcrnken og lon ved Siden med Ansigt«! tatt op til hen
des; en stor stikkende Smerte kom igjen i Brystet, og det
var, som han sagde til sig selv: det er jo sandt, jeg har
ondt.
I det samme reiste Marit sig, og hun kom bent over
til ham. Hun boiede sig nedover ham. „Du stal ikke sidde
saadan og nidstirre paa mig", sagde hun; „du kan ffjonne,
Folk la’gger Mcrrke til det; tag dig nu nogen og dands
med."
Han svarte ikke, men saa paa hende, og kunde ikke for
det, Binene lob fulde. Hun havde allerede lettet sig igjen
forat gaa, da hun saa det og standste; hun blev med en
gang ildrod, vendte sig om og gik til sin Plads, men der
vendte hun igjen og satte sig et andet Sted. lon gik
strar efter.
Han reiste sig fra Bcrnken, gik ud mellem Folket,
ud paa Gaarden, satte sig inde i en Sval og vidste saa
ikte, hvad han ffulde der, reiste sig, men satte sig igjen, thi
han kunde jo ligesaa godt sidde der som et andet Sted. At
gaa hjem brydde han sig ikke om, gaa ind igjen heller ikke,
det var ham det samme. Han var ikke istand at samle no
get af hvad som var foregaaet; han vilde ikke tcenke paa
det; fremover vilde han heller ikke tcrnke, thi der var in
tet, som han lamgtes tit.
Men hvad er det ogsaa, jeg tcrnker paa? spurgte han
halvhoit sig selv, og da han havde hort sin egen Stemme,
tcrnkte han: tale kan du endnu, kan du le? Dg han
provde Paa; jo, han kunde le, og saa lo han, hoit, endnu

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 20:24:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/smaastykke/0123.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free