- Project Runeberg -  Smaastykker /
129

(1860) [MARC] [MARC] Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

129
prcrsten og der til nceste Aar staa Nummer 1 og svare, saa
hele Kirken maatte undre sig. Men den tolvte sad for
sig selv under Klokken med begge Hcrnder i Lommen og saa
vemodigt udover Forsamlingen. Ingen her vidste, hvad
Byrde han bar, hvilket Ansvar han stod i. Hjemme var
der en, som vidste det; thi han var forlovet. En stor,
langbenet Kongle gik henad Gulvet og ncrrmede sig hans
Fod; han pleiede at trcrde paa det crkle Insekt, men idag
loftede han kjcrrligt Foden, foråt den i Fred kunde gaa
did, den vilde. Hans Stemme var blid som en Kollekt,
hans Dine sagde vedholdent, at alle Mennesker var gode;
hans Hcrnder gjorde en ydmyg Bevcrgelse udaf Lommen
og op i Haaret foråt lcrgge det mere glat. Blot han
kunde smyge lempeligt igjennem dette farlige Nacileoie, vilde
han nok voxe ud igjen paa den anden Side, tygge Tobak og
gjore Forlovelsen offentlig. Men nede paa en lav Skam
mel og med Benene i Krog ovunder sig sad den urolige
trettende; hans smaa, gnistrende Bine lob hele Stuen rundt
tre Gange i Sekundet, og under det stcerke, stride Hoved
vcrltede alle de tolvs Tanker i en broget Uorden, fra det
mcrgtigste Haab til den mest sonderknusende Tvivl, fra de
ydmygste Forscrtter til de mest bygdeodelcrggcnde Hcrvnpla
ner, og imidlertid havde han spist op alt det ledige Kjod
paa sin hsire Tommelfinger, holdt nu paa med Neglene og
sendte store Stykker bortover Gulvet.
Dyvind sad borte ved Vinduet, havde vcrret oppe og
havde svaret paa alt, hvorom han blev spurgt; men ikke
havde Prcrsten sagt noget, ei heller Skolemesteren; han
havde i over et halvt Aar tcrnkt paa, hvad begge vilde sige,
nåar de fik vide, hvad han havde arbeidet, og han solte
sig nu meget skuffet, tillige krcenket. Der sad Marit, som

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 20:24:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/smaastykke/0137.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free