- Project Runeberg -  Smaastykker /
160

(1860) [MARC] [MARC] Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

160
mod Natten. Moderen kom ud paa den ene Side af Hu
set, thi hun kom fra Kjokkcnet; hun saa op mod Berget,
idet hun gik over Tunet med noget til Honsene, saa atter
op og nynnede. Han satte sig ned forat vente; Smaaffo
gen voxede tcet, saa ban ikke kunde se langt indover, men
han lyttede til den mindste Stoi. Lcrnge var det blot
Fugl, der sioi op og narrede ham, snart igjen et Ikorn,
som hoppede over iet andet Trcr. Men endelig knager
det lcenger borte, standser lidt, knager igjen; han reiser sig,
Hjertet banker, og Blodet sprotter ham til Hovedet, da
bryder det i Buskene tcrt ved ham, men det er en stor, lod
den Hund, som kommer og ser ham, standser da paa tre
Ben og rorer sig ikke. Det var Hunden paa Nvre-Heide
gaardene, og tcrt bag den knager det igjen, Huuden vender
Hovedet og logrer, nu kommer Marit.
On Bust holdt Kjolen, hun vendte sig forat lose, og
saadan stod hun, da han fsrst saa hende. Hun havde bart,
oprullet Haar, saadan som Gjenterne pleiede at gaa i Hver
dagslaget, hun havde en stcrrk, rudet Livkjole uden Mr
mer, intet om Halsen uden den nedfaldende Linnedkrave;
hun havde stjaalet sig lige fra Markarbeidet og havde in
gen Pynt turdet gjsre. Nu saa hun op paa Skakke og
smilte; det lyste i de hvide Tcrnder og under de halvluk
kede Bienlaag; hun stod saadan lidt og pillede, men saa
kom hun og blev mere og mere rod for hvert Skridt.
Han gik hende tilmodes, tog hendes Haand mellem begge
sine. Hun saa dybt ned og saadan stod de.
„Tak for alle dine Breve", var det fsrste, han sagde,
og da hun nu saa op lidetgrand og 10, solte han, al hun
var det mest skjelmske Trold, han kunde mode i en Skog;
men han var fangen, og hun var det nok ikke mindre.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 20:24:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/smaastykke/0168.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free