- Project Runeberg -  Smaastykker /
165

(1860) [MARC] [MARC] Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

165
Thore smilte snart, Konen derimod stiftede Farve. „Kjen
der du ham?" „Ja, her er just ikke let at tage feil."
Fader og Son begyndte paany at bare Hs, men den
sidste passede det saa, at de altid fulgtes. Den gamle oppe
i Bakken kom langsomt ncrrmere ligesom et tungt Vesten
veir. Han var meget hoi og noget forlig; han havde onde
Ben og gik Fod for Fod med svar Holdning og Stav.
Han kom snart saa ncrr, at de kunde se ham noie, han
standsede, tog Huen af Hovedet og tsrrede Sveden med
et Tsrklcrde. Han var ganske staldet langt bagover; han
havde et rundt, sammenfoldet Ansigt, smaa gnistrende, pli
rende Dine, buskede Bryn og alle Twnder i Munden. Naar
han talte, var det med en starv, gneldrende Stemme, der
hoppede som over Grus og Sten; men paa et og andet
„N" hvilte den med styrt Velbehag, trillede saa henover det
i fiere Alens Lcrngde og gjorde i det samme et valdigt Hop
i Tonen. Han havde i yngre Dage varet bekjendt for en
munter, men hidsig Mand; paa sine gamle var han ved
mangestags Modgang bleven ilter og mistcrnkelig.
Thore og Ssnncn gjorde mange Vendereiser, for Ole
kunde vinde frem; de forstod begge, at han ikke kom for
det godes Skyld, derfor var det saameget pudsigere, at han
aldrig naaede. De maattc begge gaa der meget alvorlige
og tale ganske sagte, men da dette aldrig tog Ende, blev
det loierligt. Blot et halvt Ord, som trasser, kan under
saadanne Dmstandigheder tande Latter, og allerhelst, naar
der er Fare forbunden med at le. Da han tilsidst blot var
nogle Favne borte, men som aldrig tog Ende, sagde Byvind
ganske tort og sagte: „Han maa fore tungt Las, den
Mand", —og mere skulde der ikke til. „Jeg mener, du er
ikke klog", hvissede Faderen, skjent han nok selv 10.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 20:24:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/smaastykke/0173.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free