Note: This work was first published in 1980, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Mandsjuria med at de skulle beskytte madsjurerne mot «kinesiske banditter». Mussolini
begrunnet overfallet på Etiopia med at han ville «frigjøre de abbysinske slavene fra
keiser Haile Selassies tyranni». Og Hitler begrunnet angrepet på Tsjekkoslovakia
med at han ville «beskytte sudet-tyskerne mot overgrep». Hvem skal være internasjonal
overdommer for å avgjøre hvem som her rett til å bruke dette argumentet og hvem
som ikke har det? Eller er det slik at vi i det rike, hvite Vesten har et himmelsk
mandat til å sivilisere verden, om nødvendig med bomber. Kipling kalte det den
hvite manns byrde.
Når Clemet vil erstatte grunnsteinen i FN-pakten med et nytt prinsipp, så må vi
forvente at hun mener dette som et prinsipp, og ikke som et opportunistisk påskudd
mektige stater kan bruke når det passer dem? Og betyr ikke dette prinsippet at det
internasjonale samfunnet snarest bør bombe Ankara og Istanbul på grunn av Tyrkias
folkemord og etniske rensning i Kurdistan? Nå er det bare det, at dersom la oss si
Russland og Kina, under henvisning til kurdernes menneskerettigheter skulle gjøre
dette, så ville Norge som NATO-medlem vær forpliktet til å gå inn på Tyrkias side i
krigen. Det samme Tyrkia som myrder kurdere og fordriver dem fra deres landsbyer,
deltar forresten blant de «19 demokratiene» som er med på å bombe Jugoslavia.
Clemet virker så reflektert at jeg forutsetter at hun ser hulheten og den svarte ironien
i dette.
Historiske paralleller
Jeg siterer fra Salomonsens leksikon (København, 1928) ”...den 23. Juli Kl. 6
Eftm. Blev der overrakt den serbiske regjering et Ultimatum av saadant Indhold og Form, at ingen
serbisk Regering kunde gaa indpaa dets Fordringer. ... Ententemagterne søgte atfaa den Serbien
give Frist 48 Timer forlanget, og da dette mislykkedes, raadede de Serbien til den ydterste
Eftergivenhed. Den serbiske Regering gik da ind paa alt. Hvad Østerrig havde forlangt, undtagen
de Fordringer, der stred mod Serbiens Stilling som selvstændig Stat. Den østerrigske Gesandt
erklarede imidlertid det serbiske Svar, ..for utilfredstillende ogforlod om Aftenen Belgrad med hele
Legationen. ... - Fra nu af udviklede Begivenheterne sig fra Dag til Dag med rivende Fart: Den
26. Juli foreslog den engelske Udenrigsminister Sir Edward Grey, at England, Frankrig, Tyskland
og Italien skulde magle; men dette blev afvist i Wien. — Den 27. Juli oppfordrede Grey den tyske
Regering til at paavirke den østerrigske, saaledes at Serbiens Svarnote kunde lagges til Grundfor
Underhandlinger. — Den 28. Juli gik dette Forslag videre fra Berlin til Wien; men samme Dag
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
