Note: This work was first published in 1980, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Krig er fred
Svar til Kristin Clemet
I George Orwells roman «1984» bruker diktatoren Storebror blant annet TV til
å hamre inn budskapet «Krig er fred». Ved hjelp av språket manipuleres folket til å
akseptere krigen. I tråd med denne «nytalen» kalles krigsdepartementet
«Kjærlighetsministeriet» og propagandadepartementet «Sannhetsministeriet». I NATOs
nytale drives det heller ikke krig, man driver en «humanitær aksjon», ja til og med en
«misjon» av hensyn til menneskerettighetene. I romanen «Mannen uten egenskaper»
sier Robert Musil at det i vår tid er bare rene forbrytere som begår voldshandlinger
uten å dekke dem under en filosofi. Man skulle nesten tro at Musil og Orwell hadde
vært faste korrespondenter ved de daglige NATO-briefingene i Brussel og sett på
Jamie Shea presentere krigen i form av gutteromsvideoer på storskjerm. Det nedslående
er det overveldende flertallet av politikerne i NATO-landene har svelget denne
krigspropagandaen med krok, søkke og snøre. Hadde NATO lykkes i å utslette
jugoslavisk kringkasting, noe man jo har prøvd, og som selvfølgelig ble utført i den
altruistiske hensikt å bekjempe løgn, hadde vi kanskje aldri fått vite at NATOs
humanitære bomber hadde massakrert busspassasjerer, stekt mennesker levende i
sivile tog, ødelagt sykehus og boligområder.
Det er dette Kristin Clemet ikke helt klarer å ta inn over seg (Aftenposten 8/5
1999). Før jeg imøtegår hennes argumenter vil jeg imidlertid berømme henne for
hennes saklige tone og måte å diskutere på. Derfor er det desto mer skuffende at hun
viker unna de prinsipielle etiske og folkerettslige spørsmålene.
Innledningsvis gir Clemet i hovedsak sin tilslutning til min framstilling av den
historiske utviklingen av konflikten i det tidligere Jugoslavia. Men denne framstillingen
inneholdt også en påvisning av at Kroatia hadde gjennomført en gigantisk etnisk
rensning mot serberne i Krajina. Dette skjedde med aktiv støtte fra USA og Tyskland.
Jeg spurte Kristin Clemet hvordan hun ser på dette. Hun svarte ikke, så jeg gjentar
spørsmålet: Godtar du eller fordømmer du terroren mot og fordrivelsen av serbere
fra Krajina, og hva mener du om at vestmaktene støttet dette?
Clemet mener at jeg overdriver betydningen av at Vesten med Tyskland i spissen
drev fram en rask anerkjennelse av noen av utbryterrepublikkene fra det gamle
Jugoslavia. Det fantes alt den gang betydningsfulle kjennere av Jugoslavia som mente
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
