Note: This work was first published in 1980, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
blitt akseptert langt utenfor ytterste venstre». De er faktisk så akseptert at det godt
skal gjøres å finne en ekspert på folkerett som vil gå god for Rambouillet-avtalen.
Slik sett er det krigstilhengeme og Nilsen som framstår som ytterliggående. Nilsen er
den eneste jeg har sett til nå som har gått ut med et offensivt forsvar for
Rambouillet-avtalen.
La oss se en gang til på denne «avtalen». For det første gir den NATO all makt
over det sivile livet i Kosovo. Dette står klart beskrevet i kapittel 2, artikkel IX av
avtalen. Der heter det at lederen for gjennomføringa av aksjonen fra NATOs side
(på engelsk forkortet til CIM) har den endelige beslutninga når det gjelder fortolkninga
og at avgjørelsene er bindende for alle parter og personer. Kapittel 1 i avtalen innebærer
blant annet at lederen for gjennomføringa fra NATOs side skal ha sin egen radio- og
fjernsynsstasjon i Kosovo (artikkel 2, punkt 9). Andre del av avtalen slår fast at ingen
kan inneha offentlige stillinger eller stille til valg dersom de ikke tar avstand fra «vold
som mekanisme for å oppnå politiske mål» (Kapittel 1, punkt 9 (b), selvsagt uten at
det blir beskrevet hva «vold» i denne sammenhengen betyr. Det er opp til CIM å
avgjøre dette — som alt annet. Kort sagt: NATO skal avgjøre hvilke partier og
enkeltpersoner som kan stille til valg.
I Artikkel II, punkt 5, som gjelder opprettinga av en valgt forsamling for Kosovo
heter det at den grunnloven som er slått fast i avtalen og de lovene som Forsamlinga
i Kosovo måtte gjøre i framtiden, ikke kan endres av myndighetene i Jugoslavia. Det
er på dette punktet ikke tatt noen forbehold.
Kapittel 4 bærer navnet «Økonomiske emner». Her blir det slått fast i Artikkel
1, punkt 1 at økonomien i Kosovo skal fungere etter frie markedsøkonomiske
prinsipper. (Etter Helsinki-avtalen er det forbudt å påtvinge et land et annet økonomisk
system enn det det selv ønsker. (Artikkel 1))
Tilleggene til Rambouillet-avtalen klargjør at NATOs kontroll ikke skulle
begrense seg til Kosovo. Viktigst er følgende som Jugoslavia må godta:
NATO-personell, inkludert kjøretøy, skip, fly og utstyr skal uhindret ha adgang til hele
Jugoslavia (Tillegg B, punkt 8). Det blir videre slått fast at NATO har retten til å
bruke flyplasser, veier, havner og jernbaner uten å måtte betale for det (punkt 11). I
punkt 15 heter det at NATO har retten til å overta kontrollen over og bruke alt
kommunikasjonsutstyr som fins. Dette inkluderer all kringkasting i landet.
I sin kronikk forsøker Nilsen å avvise dette ved å vise til at Jugoslavia allerede
skal ha godtatt identiske bestemmelser i Dayton-avtalen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
