Note: This work was first published in 1980, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
og religiøse motsetninger. Finnes det noe eksempel på at utenlandsk intervensjon
noen gang har medført noe positivt i forhold til disse konfliktene? Risikerer man
ikke å skape enda mer vondt blod, at medisinen tar livet av pasientene?
7. februar 1993
NATO-krig på Balkan
NATO har vedtatt å føre krig i Bosnia. Bombefly står klare på basene i Italia.
Klare til å slippe sin dødbringende last over Bosnia-serbernes stillinger. Lojale
NATO-lakeier som Danmark og Norge har i ulike former fattet vedtak om å sende styrker til
det som kan bli NATOs første krig. For halvannet år siden var det pubmagete
krigshissere av Carl I. Hagen typen som ville ha Norge inn i Balkan-krigen. Det siste
året har stafettpinnen vært overtatt av liberalere som Bondevik (KrF) og Chaffey
(SV). Alt i vinter var de ute med klarsignaler til å «la nordmenn dø for Bosnia», vel
vitende om at så viktige personer som de sjøl ikke ville være blant dem. Den
uunngåelige Bondevik har forsterka kravet i sommer, men det var antakelig mer
PR-messige enn militærstrategiske overlegninger som lå bak.
Det merkelige med NATOs lenge varslede krig i Bosnia er ikke at den er i
anmarsj. Det merkelige er at den ikke for lengst er i gang og at de militære ekspertene
har svært kalde føtter for hele prosjektet. Nylig har tre ledende byråkrater i de
amerikanske UD sagt opp stillingene sine i protest mot USAs vakling i
Bosnia-spørsmålet. En av dem, George Kenney, skriver om sine og kollegenes frustrasjoner
i International Herald Tribune. Det er avslørende lesning. Kenneys beskrivelse forteller
om et UD der høye funksjonæerer ikke kan redegjøre for USAs politikk, der sjøl
bagateller hemmeligholdes for alle under sjefsnivå og der moralen er på bånn. Kenney
nevner i forbifarten en av grunnene til at amerikanske ledere er i så stor villrede.
«Folk i staben ser klart at det er snakk om det langt større spørsmålet om et
sammenbrudd i den kollektive sikkerheten i Europa. Diskusjoner med europeiske
tjenestemenn viser hva ledelsen ikke tør å se i øynene: USA er på vei mot flere og
større europeiske kriger.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
