Note: This work was first published in 1980, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nasjoner og klassekamp
Marxisters holdning til nasjonene er knytta til to andre forhold, nemlig på den
ene sida forholdet til imperialismen og på den andre sida forholdet til klassekampen.
Grunnleggende mener marxister at klassetilhørigheten er viktigere enn
nasjonstilhørigheten, ja vi oppfordrer folk til å forene seg på tvers av nasjonsgrensene:
Arbeidere og undertrykte i alle land, foren dere, som det sto på forsida av
Klassekampen i gamle dager. I den første verdenskrigen oppfordret kommunistene
arbeiderne i de stridende nasjonene om å forene seg mot sine egne borgerskap for å
stå mot den imperialistiske krigen.
Det var også ut fra en slik synsvinkel at Marx først var tilhenger av at Irland
skulle forbli en del av Storbritannia.
Men nasjonenes kamp må også ses i forhold til imperialismen, som handler om
klassekampen på det internasjonale planet. Det viktigste vilkåret for all frigjøring i
dag er å styrte imperialismen. Hvis den nasjonale kampen kan bidra til dette, bør vi
ikke bare ønske den velkommen, men aktivt gå med i den. Hvis den derimot kan
styrke imperialismen, gjennom å skape broderkrig eller sjåvinisme, må vi ikke bare
avvise den, men aktivt bekjempe den.
Marx’ standpunkt
Marx så etterhvert at den voldelige opprettholdelsen av den irske tilknytninga
til England, virket skadelig på både det engelske proletariatet (som ble smitta av
sjåvinismen) og på det irske proletariatet (som ble ekstraundertrykt, både som klasse
og som nasjon). Derfor snudde han og gikk aktivt inn for en skilsmisse mellom
England og Irland.
To former for nasjonal kamp
Disse to betraktningsmåtene, klasseforhold og forhold til imperialismen, gjør
at det nasjonale spørsmålet står helt forskjellig i forskjellige land.
Slik er Le Pens motstand mot EF prinsippielt forskjellig fra det norske nei til
EF. Le Pen vil opprettholde Frankrike som en sjølstendig imperialistmakt med egen
undertrykking av sine gamle kolonier. For Norge er det et spørsmål om å ikke legge
seg motstandsløst under den europeiske imperialimens undertrykking. Norsk motstand
mot EF er retta mot de sterkeste imperialistmaktene, deler av fransk EF-motstand er
beregna på å styrke en imperialistmakt på bekostning av en annen.
Men det er også mer komplisert enn som så. Norge er sjøl en imperialistmakt
og Norge driver sjøl undertrykking av nasjoner og folk. Derfor er ikke norsk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
