Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Nordover
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Vi hørte Jacobsen stadig argumentere sterkt med at det en steds i
sunnet „sto en stake formedelst en sten"; men til enighet kom de
aldrig, og til slutt hadde de sig et slagsmål. Da stilnet det.
Her lå vi trygt bak den moloen, og velsignet den, mens en
forrykende storm pisket gjennem sunnet.
Så gikk det videre i ruskevær over Loppe-havet til
Hammerfest, 6. juli.
Den vesle havnen i denne verdens nordligste by, var helt full,
mest av russe-skuter, som ligger her for å kjøpe fisk og salte ned
for handelen på Hvite-havet.
Russerne har ellers en for os heldig smak; de liker ikke meget
salt på fisken, og tar det ikke så nøie om den blir noe, hvad vi med
et skånsomt ord vilde kalle sur. Derfor kan de kjøpe all den fisk
som andre ikke vil ha.
Saltingen foregår helst på den vis at skuten selv brukes som
salte-balj. Fisken styrtes ned i rummet, lag for lag. Det strøs litt
salt imellem; og når skuten er full, bærer det avsted til det russiske
marked.
Ellers har det vært den eiendommelighet med denne
russehandelen her nord, at efter viselige russiske forordninger, er
folk som ikke er russiske statsborgere, hindret fra å selle fisk i
Nord-Ruslann, og norske skuter kan ikke frakte fisken dit.
Russerne kommer derfor på sine lodjer til Norge, mest til Vardø
og Hammerfest, kjøper selv fisken, og fører den hjem på sine egne
skuter. Derved ungås jo en konkurranse, som ikke vilde hjelpe til
å holle prisene nede i Norge og oppe i Ruslann.
Hammerfest er mest av alt en fiskeby og kommer en dit en
sommer-dag med avlans vinn, kan en lukte det langt tilsjøs. Og en
kan ikke påstå den er velluktende denne verdens nordligste by, om
den enn ligger der med havnen åpen ut mot Ishavets friske luft.
Det var surt og rått vær de to dagene vi var der, og humøret
vilde ikke komme op; enten det nu var været, eller at vi skulde si
farvell til Liv som skulde gå fra borde her, for å reise sydover
igjen mot sol og sommer.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
