Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Hammerfest til Bjørn-øen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
16
HAMMERFEST TIL BJØRN-ØEN 16
avsted med, og gjør det flekke-bart på alle utsatte kammer og
skråninger. Sneen har lite le til å danne dype fonner på denne
av-runnede overflaten.
Dette tør være forklaringen til at der ingen breer fins på øen,
ja ikke engang noen større sne-fonner, enda den forholsvis store
nedbør og den låve årstemperatur må by gode vilkår for det.
Derfor er det heller ingen botner. Det kan vistnok være små
fonner i små groper eller senkninger (se f. eks. billedet s. 15), som
kunde ligne begynnende botner, men det er som det ikke kan bli
noe mer av dem. De får vel ikke grave sig dypere før de løse,
smulrede overflate-lagene glir ned fra sidene.
Vi tok en tur op over „chausséen" til Lerner’s palé.
For en idé å lage slik en vei her i denne ødemarken. Den ente
bort i ingenting, over den fjell-veggen vi hadde forsøkt os på
nedenfra kveilen før. Et sinn-billede på hele denne mans foretagende.
Bladskriveren Theodor Lerner hadde åbenbart fått lyster på å
være stor gods-besidder. Første gang kom han i 1898 og satte
stolper eller stener med tyske farver runt et lite stykke lann her
oppe på kanten over stupet. Det var helt verdiløst, men behersket
begge opganger, både fra Sørhavn og fra Hvalross-havn. Han slog
op en plakat med inskriften: „Privateigentum der deutschen
Staats-angehörigen Theod. Lerner und Hugo Rüdiger. 13. Juni 1898."
I juni neste år kom han igjen, og tok nu meste delen av øen i
besiddelse, blant annet alle havner som var noenlunde brukbare, og
alle strøk som hadde de likeste kull-lag. At han også tok deler
med hus som var satt op av Nordmenn, hvor disse hadde
overvintret for å drive fangst, og som fremdeles tilhørte Nordmenn,
gjorde for ham ingen forskjell. Det var altsammen blit „Deutsches
Privateigentum" tat i besiddelse av ham „deutschen Staatsangehörigen,
Theodor Lerner aus Linz am Rhein".
Interessant er hans proklamation at hensikten er „utnyttelse av
lannet for bergverksdrift, fiskeri, og jakt, hovedsagelig på trandyr".
„For denne den tyske rikskansler meddelte erhvervelse, så vel
som alle rettigheter på lann og sjø, særlig havnene, wird der Schutz
des deutschen Reiches in Anspruch genommen."
Av trandyr har det intet nevneverdig vært på øen i de senere år.
I gammel tid gikk her mengder av hvalross på lann; men de er nu
helt utryddet i dette farvann. Og hvad som fins av sel eller hval
holler til i havet og drivisen. Lerners mening måtte da være at
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
