Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Bjørn-øen, eller Beeren Eiland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
30
BJØRN-ØEN, ELLER BEEREN EILAND 30
Imidlertid dannes overflaten i flere av de høieste strøk, f. eks.
på Misery Fjell, av bløte bergarter med svært liten
motstans-dyk-tighet, og det synes vanskelig å forstå hvorfor disse ikke først er
blit erodert bort.
Forklaringen synes å måtte være som Holtedahl mener, at de
har, intil for nylig, vært dekket av andre mer motstans-dyktige lag,
som har beskyttet dem. Men efter at de er fjernet, går de løse
lagene, som nu danner overflaten, en hurtig unnergang imøte.
Skulde vi efter hvad vi nu vet om øens overflate og dens
bygning, forsøke å danne os et biflede av dens historie i de senere
millioner av år, måtte det efter mit skjønn bli omtrent følgende:
Efter Trias-tiden, fra hvilken altså de yngste kjente lag stammer,
må det ha vært flere perioder med neddukning av lann-flaten, da nye
avleiringer ble avsatt. Men disse lagene er unner senere
tørlegnin-ger blit helt fjernet igjen ved erosjonen.
Efter mange slike vekslinger i forhollet mellem lann og hav, har
så lannet, og bunnen i hele Barents-havets område, engang — kanske
i den senere del av Tertiær tiden — ligget omkring 400 eller 500
meter høiere enn nu i forholl til havflaten.
Kan henne det var på samme tid at unnervans-ryggene mellem
Skotlann, Færøene, Islann og Grønlann lå så meget høiere i forholl
til havet, at de ble erodert ned til sine sadel-dybder på omkring
500 meter.
På denne tid var hele Barents-havets bunn tørt lann, og ved det
rennende vann og elvene ble det gravet store, vide daler i dette
utstrakte flat-lann.
En elv grov en dyp dal mellem Bjørn-øen og Spitsbergen. Men
særlig mektig må den elv ha vært, som fait ut i den tids hav,
gjennem den før nevnte store dal syd for Bjørn-øen.
Denne elv må ha hat sit nedslags-distrikt over hele
Barents-havet, nord mot øst-Spitsbergen, bortimot Franz Josef’s Lann, øst til
Novaja Semlja’s fjell-rygger, og mot syd over Hvite-havet og over
en større del av nord-Russiann. Fra hele dette område har den
mottatt tilløp gjennem det vidt forgrenede dal-system som vi enda
ved vore lodskudd kan forfølge på Barents-havets bunn.
Kartet på side 31 gir et billede av denne elvs utbredelse slik som
jeg tenker mig det. Den må ha vært større enn nutidens Volga.
En meget lang tid har forvitringen, frosten, det rennende vann,
og elvene trengt for å forme disse vide åpne daler i dette store
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
