Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Bjørn-øen, eller Beeren Eiland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
32
BJØRN-ØEN, ELLER BEEREN EILAND 32
Dalene ble fortrinsvis dannet efter svakhets-linjer i jordskorpen,
hvor fjell-grunnen var sterkt opsprukket, eller mest hvor, som før
nevnt, overliggende løsere sedimentære lag, ved folning eller
forkastninger, var senket ned i høide med fastere bergarter på sidene.
Efter denne tid, da hoved-trekkene i høide-forhollene ble utformet
i dette vidstrakte slette-lann, nu på Barents-havets bunn, — og
kanske efter flere slags nye nivå-skiftninger — må det være kommet
en tid da Bjørn-øen lå flere hundre meter lavere i forholl til havet
enn nu. Av den nuværende ø lå da bare de høiere fjell-strøk i
dens sydlige del over havet.
Gjennem den lange tid som nu fulgte, ble fjell-overflatene erodert
ned mot daværende hav-nivå, intil de til slutt dannet et bølgende
lanskap med forholdsvis jevne avrunnete fiater.
De store trekk i disse er det sansynligvis vi enda kan se spor
av i det merkelige platå på Misery-fjellet og i de sydlige fjelles
høieste bølgende overflater (se billedene s. 10).
Efter mange nye skiftninger er det så kommet tider da lannet
her igjen lå høiere over havet, og særlig må det ha vært en lengere
tid da det lå omkring 50 til 60 meter høiere enn nu, eller havet
var så meget lavere.
På ny øket erosjonen, derved at det rennende vann fikk mer
fall; dalene ble skåret dypere i ytter-skråningene av lannet, og grov
sig inover; fjell-flatene i den nordlige del av øen hvor fjell-grunnen
ydet liten motstann, ble hurtig erodert, ryggene mellem dalene ble
snart runnet av og gjort lavere, og hele denne del av øen ble jevnet
ned mot det nye hav-nivå til en lav bølgende slette. Hvor
bergarten var tilstrekkelig løs og skikket til å danne „flytmark" eller
„skrid-jord" har også dette hat nivellerende virkning (se ovenfor s. 14).
Samtidig har havet ved frost-sprengningen og brenningen, ett sig
inover det låve slette-lann, unner små nivå-forandringer, og mest
virksomt hver gang det var en langsom stigen av havet i forholl til
annet. Derved er lav-lannene blit høvlet av, idet de fikk en
langsom stigning inover.
Unner alle perioder har selvsagt havets erosjon stadig vært
virksom; det har ett in på kystene, og har arbeidet på stadig å gjøre
lann-områdene mindre.
Hvor klimatet er kolt må havet ha en sterk eroderende virkning
på strannen ved frost-sprengningen. En sne-fonn eller en bre
(botten-bre) har unner sne-smeltningen en sterk eroderende virkning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
