Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Bjørn-øen, eller Beeren Eiland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
36
BJØRN-ØEN, ELLER BEEREN EILAND 36
strann-flaten, særlig over den nordlige del av øen, er blit enda mer
utviklet.
Noe som også tør ha bidradd til å jevne denne sletten, kan
være større og mindre dammer og sjøer av fersk vann på dens
overflate, slike som det nu er en mengde av der. Disse vil ved den
stadige frost-sprengning langs strannene, ha sterk tilbøielighet til å
vide sig ut til sidene, og vil derved virke planerende.
Unner den siste istid, må efter Nathorst’s, J. G. Andersson’s og
Holtedahl’s unnersøkelser, øen bare ha vært dekket av en lokal bre
som hadde sit aksjons-centrum (hvorfra bre-bevegelsen gikk ut) i den
nordlige del av fjell-lannet sydvest for Misery Fjell.
Dette bre-dekke har vel neppe hat noen stor mektighet, og har
ikke erodert øens overflate i noen større grad. Men det har ført
bort løst materiale, og har glattet av overflaten av lavsletten, og har
også runnet av og glattet fjellenes overflate.
Det tør være levninger efter denne isdekkets virksomhet vi ser
i de avrunnede øvre berg-kantene på vestsiden av Sør-havn (se
billedet s. Ille), hvor den mer motstansdyktige dolomitt har i noen
grad motstått den postglaciale erosjon; mens den løse skifer på
nordsiden av bukten er blit sterkt medtatt og raser stadig ned, så den
danner lodrette fjellvegger, med mer eller mindre skarp over-rann,
og der er lite levnet av de tidligere, avrunnede kantene.
Striper efter bre-skuringen er enda synbare på flere steder på
øen, både på lavsletten i nord og øst, og på fjell-ryggene i syd.
Grunnen til at is-dekket ikke er blit synderlig sterkt utviklet på
Bjørn-øen kan stå i forbinnelse med at dens løse bergarter ved
frost-sprengningen lett forvitrer til småsten, grus og slam, og danner
som nevnt en forholsvis jevn overflate, hvor sneen lett feies bort
av de sterke vinnene som sikkerlig altid har vært hyppige på denne
lille, mot havet utsatte ø, med de avrunnede former uten le.
Av den grunn har det tatt tid før bre-dekket kunde bli dannet.
Fra dettes glatte avrunnete overflate er også sneen lett blit feid
bort, og dekket har ikke kunnet vokse meget ved snefall, eller ved
kondensationen av fuktighet på overflaten.
Derved at sneen blir føket av alle opstående rygger og kammer
og det blir flekkebart, får også solen mer makt om våren og
sommeren.
Disse forholl skyldes det vel, at Bjørn-øen heller ikke nu har
noen bre, uaktet sne-fallet må være forholsvis betydelig, og års-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
