Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Fra Bjørn-øen til Green-Harbour
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRA BJØRN-ØEN TIL GREEN-HARBOUR
49
Forbi pynten og den holmen vi tok for „Festningen", kommer
vi in i fjorden som strekker sig sydover, og setter kurs over mot
den østre siden, hvor telegraf-stasjonen skal ligge. Merkelig nok kan
vi enda ikke se lannet der gjennem regn-skodden.
For lenge siden har vi stukket ut revene i storseilet, og det
bærer godt frem for seil og motor.
Men et seigt stykke er det in gjennem denne fjorden.
’»» 5«.
Da vi sat ved middags-bordet — klokken kunde vel være så
halv ett — kom maskinisten ned og ba mig komme op. Fjorden
lukket sig forut, sa han, og han så ingen hus, hverken telegraf-stasjon
eller hval-stasjon. Han kjente sig slett ikke igjen.
Jeg kom op. Der lå en stor is-bre og lyste kall ned på os
unner skodde-taket; forut var det åbenbart lav sann-ør som stakk ut fra
begge sider av fjorden, og den syntes å bli helt lukket av grunt vann.
Altså hadde vi gått forbi stasjonen, og jeg grinte på folkene som
hadde øinene så dårlig med sig.
Nordover bar det da igjen mot en lav odde, som stakk ut langt
der nord. Der måtte jo telegraf-stasjonen ligge. På de høie mastene
burde den være synlig på langt holl. Men den var jo først satt op
ifjor, så maskinisten visste ikke hvordan den tok sig ut. •
På veien gikk vi forbi en fjord-arm, som skar in mot syd-øst,
med en stor, blå, hemsk bre inne i bunnen.
Jeg ble helt uhyggelig til mote ved å se på den. Merkelig at
Isachsen ikke har den store breen på sit kart over Green Harbour,
og så at han heller ikke har noen bre der syd ved ennen av fjorden,
hvor den ble så grunn.
Vi kom op mot odden. Det gjalt nu hvor vi best skulde ankre.
— Men hvor var hval-stasjonen? Og så telegraf-stasjonen med sine
høie master??
Kikkerten gikk op og ned langs lannet, men ikke tegn til
mennesker av noe slag, bare en stor is-haug ytterst på odden.
Skulde det være noe merke?
Vi kom lengere frem, men ingenting å øine, og lannet nordenfor
bøide østover!
Dette ble for gådefullt.
Med ett slog det mig om vi likevel skulde være kommet noe
annet sted hen? Jeg studerte kartet. — Et sann-rev, lik den låve
4
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
