Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Kull-driften på Spitsbergen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
60
KULL-DRIFTEN PÅ SPITSBERGEN 60
Da den tid som skibe kan seile hit i hvert fall må bli kort,
gjeller det til gjengjell at de mengder kull som brytes i vinterens
løp kan lastes fortest mulig.
Setter vi f. eks. farts-tiden til 100 dager, og det et selskap bryter
om året til 300,000 tonn, må det altså ved selskapets brygger kunne
lastes gjennemsnitlig 3000 tons kuli om dagen, men i almindelighet,
når det gjeller, meget mer.
Dette kan ikke nås uten særlige inretninger; men på de fleste
steder her vil det være store vanskeligheter å overvinne i så måte.
For det første kan isen, når den kommer i bevegelse, ha volsom
kraft; kaier eller annet bygverk må derfor på alle utsatte steder være
særlig sterke for å motstå den, og blir i hvert fall meget kostbare.
Til det kommer at havnene her som regel ikke er godt
beskyttet, og det vil være vanskelig å bygge moloer for å verge mot isen,
og skaffe havner hvor skibene altid kan ligge helt trygt. Desuten
er, f. eks. i Green Harbour og Advent-fjorden, fjellet løst, og det
fins bare sann-sten å bygge av. Det er bedre sten på
Nord-Spits-bergen, men å bryte den der og frakte den syd, blir vel, kan henne,
like dyrt som å ta stenen fra stenbrudd i Norge.
Ved faste bygverker for lastning er det altså store vanskeligheter
å overvinne. Ved anleggene i Advent-fjorden og i ytre delen av
Green Harbour har de pelet med tømmer og fylt op innenfor med
sann-sten; og det har for det meste greid sig bra; men på disse
steder er det forholsvis lite påkjenning av isen som regel. I det
kolle vannet holler jo også tre-pelene sig godt.
Men så er det det at flere av kull-forekomstene ligger så
vanskelig til at det ikke er lett overhodet å komme dit med skib, da
farvannet er stengt av isen en stor del av sommeren og stundom
hele sommeren. Å bygge jernbaner frem til bedre havn er ikke
lett over denne evig frosne jordbunn med skrid-jord ovenpå, for ikke
å snakke om breene som en jo måtte gå unner med tunnel.
Å finne en tilfredsstillende ordning for hurtig lastning blir
følgelig på de fleste steder en av de viktigere opgaver selskapene på
Spitsbergen får å løse, og en må være forberett på at det i hvert
fall vil kreve store kapital-utlegg.
Men den største vanskelighet med all drift der nord vil selvsagt
være selve skibningen. På grunn av isen, og til dels også på
grunn av vinter-mørket og kullen, kan det bare bli en kort tid av
året at en noenlunde sikker skibsfart kan drives dit.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
