Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Spitsbergens tidligere varme klimater og deres årsaker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SPITSBERGENS TIDLIGERE VARME KLIMATER
65
Gjennem en stor del av Tertiær-tiden var dette lann neddukket
unner havet, og det ble i den tid avleiret lag som går op til en
samlet tykkelse av minst 1200 meter, hvilket krever tidsrum på
millioner av år for å dannes. I disse lag finner vi nu mange
forsteninger av havdyr.
Men inimellem var det samme lann hevet over havet, og var da
dekket av store frodige skoger, som i lag, åbenbart avsatt i
ferskvann eller i laguner, har efterlatt avtrykk av blader og grener og frø.
Disse avtrykk er tildels så vell bevart, at vi med mikroskopet ofte
kan studere bladenes og plante-delenes finere bygning mest like godt
som nulevende planters.
Vi har således kunnet få et godt intrykk av hine tiders skoger
her nord. Vi finner bl. a. levninger efter tolv gran- og furu-arter
(Pinas) — hvoriblant vor almindelige gran og arter beslektet med
den amerikanske Weymouth-furu — syv eke-arter, tre lønne-arter,
eføi, linn, bøk, slåpetorn (Prunas), to hassel-arter, to hagtorn-arter,
syv poppel-arter, hvorav en balsam-poppel, to sneball-arter, ask,
vann-lilje, platan, to magnolia-arter, valnøtt, to arter sump-cypress
(Taxodium), kjempestore sequoier av samme slekt som Californiens
nulevende kjempe-trær, og mange andre slags planter og trær.
Denne frodige flora tyder på at det på den tids Spitsbergen må
ha vært et klima i det minste så varmt som nu ved Genfer-sjøen
eller kanske i det nordligste Italien. Års-temperaturen kan i alfall
ikke ha vært lavere enn 10° C., og har altså vært minst 20 grader
høiere enn nu.
Men går vi lengere tilbake gjennem de geologiske tidsaldre, må
klimatet i disse strøk ha vært enda varmere enn i Tertiær-tiden.
Fra Jura-tiden og den tidlige Kritt-tid (Neokom) er der lag med
talrike plante-forsteninger. På den tid var enda ikke de
tofrø-bla-dede planter (dikotyledoner) utviklet på jorden, og av enfrø-bladede
var det enda få. Det var mest kryptogamer (blomsterløse) og
gym-nospermer (nøken-frøede). Av de siste var Cycadeerne eller de
såkalte falske sago-palmer, meget fremtredende på Spitsbergen, og
mest i former nær beslektet med nulevende som bare fins
innenfor troperne. Der var også de merkelige Gingko-trær, av hvilke
det nu bare lever en art (Gingko bilobia) i Kina og det sydlige
japan. De tilhørte en egen familje som står mellem bar-trærne og
Cycadeerne. Desuten var der forskjellige store bregner, og andre
utdøde tre-slag.
5
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
