Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. Fra Green Harbour nord gjennem Forlans-sunnet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
73 FRA GREEN HARBOUR NORD GJENNEM FORLANS-SUNNET
Jeg traff gamle Markussen om formiddagen på plassen utenfor
telegraf-stasjonen. Det er hans selskap som driver hvalfangsten her,
og han står selv for driften.
Jeg hadde en prek med ham om fangsten. Det hadde vært
dårlig de siste årene, sa han, men i år elendigere enn noensinne. I
farvannet nær Spitsbergen fantes det jo mest ikke hval lenger, og
selv om de drog langt avsted, var det ikke mange å finne. Det var
en av hans hvalfangere vi hadde møtt nord for Bjørn-øen; men de
drog ofte langt in i Barents-havet, og når de da fant hval ble det
jo lang vei å buksere.
Før hadde de tjent ganske bra her nord; men nu var det bare
tap, de fikk nok slutte de også, dette ble helst siste året. De andre
selskapene som hadde drevet her, hadde alt sluttet i de forrige årene
da det tok så av med fangsten; nu er det bare han igjen, også det
selskapet som holler til over på andre siden Is-fjorden; men de
vilde vel slutte de også.
Det var ikke noe å gjøre ved det, hvalen var blit borte; og så
meget blå-hval som det hadde vært her de første årene, da fangerne
flyttet hitop fra Norge.
At hvalen var blit delvis utryddet ved den sterke fangsten, vilde
han nødig gå med på. Å nei, slike mengder lar sig nok ikke rydde
ut; men hvalen er klok, han; han skyr de traktene, der det er for
mange som går etter’n.
Jeg hadde truffet Markussen engang før, det var for tredve år
siden. (1882). Han var dengang fører av selfangeren „Vega", den
samme som er kjent fra Nordenskiöld’s omseiling av Asien i 1878
—79, og som Markussen førte på Is-havet i mange år efter den tid.
Jeg var ung student, og var på min første ferd på Is-havet, med
selfangeren „Viking", ført av Axel Krefting.
Den tiden var fjern for den gamle mannen; han sa bare: „Jaså
De, så De var med Krefting. Ja det var e ordentlig uvøle, De. Ja
det var det året han rota sig så langt in i isen det, og dere ble
liggende fast unner østkysten av Grønlann, og skaut så mye bjønn."
„Jo det var da det." Jeg måtte minnes den tiden og møtet med
disse ishavs-skipperne, som for mig var en hel ny type mennesker.
Markussen var ombord hos os på besøk til middag flere ganger
når skutene lå sammen i isen. Han var for mig tyveåring alt en
gammel mann dengang, på bortimot de femti, og hadde mangt å
forfortelle; men det var mest sel-fangsten, det gjalt da.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
