Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. Fra Green Harbour nord gjennem Forlans-sunnet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
76 FRA GREEN HARBOUR NORD GJENNEM FORLANS-SUNNET
„Nå tar de’n jo grovt der syd på Sydishavet," sa Markussen,
„det er samme hvalene som vi har her, skjønner jeg, mest knøll,
og det er jo en grei fangst. Men jeg er blit for gammel til å flytte
til nye felter. Det blir nok ikke a’nt for dette gamle skroget enn å
legge op nå."
Vi spiste igjen middag på den gjestfri telegraf-stasjonen, og fikk
Spitsbergen-laks som var fanget av hval-stasjonens fiskere i en elv
ute på lannet på sydsiden av Is-fjordens munning.
Det var ikke stor fangsten de fikk der ute, sa Markussen om
formiddagen, bare et par tusen kilo om året.
Det var stor og pen fisk den vi fikk til middag. Laks er det
jo ikke egentlig, den svarer mest til det vi kaller røie (røe) eller
røir (rør), før kalt Salmo alpinus nu Salvelinus stagnalis. Denne
art er utbrett over Ishavs-lannene fra Grønlann til Spitsbergen og
Novaja Semlja, hvor den går op i elvene og sjøene om sommeren
for å gyte. Den er meget lik vor form av røie (Salvelinus alpinus)
som i det nordlige Norge også går ut i sjøen om høsten og op i
elvene om sommeren, og når størrelser på 6 kilo. I det sydlige
Norge derimot er røien blit en ferskvans-fisk som ikke lenger går ut
i sjøen, trolig fordi denne er blit for varm, siden den kom op i
elvene efter Is-tiden, og den trives bare i det kolle vann. Men da
den der syd ikke kan komme ut i sjøen og ete sig fet, blir den heller
ikke stor; det er ikke i så mange sjøene den går over et kilo.
Ved middagen traff vi også overlærer Schultz fra Trondhjem.
Han var på tur for å samle forsteninger fra de rike lagene her oppe
til museet i Trondhjem. Men han var lite fornøidd med lannet og
kommunikationene.
Han hadde nyttet en leilighet hit med en av kull-kompanienes
båter, i den tro at det var lett å komme fra den ene fjorden til
den andre, med lokal-forbinnelser. Men her i Green Harbour var
han blit lansatt, og herfra kunde han ingen vei komme. Og så dette
været! Dette kalier de sommer.
Jeg måtte inrømme ham, at det var ikke smilende netop.
Men noe måtte gjøres, og tross vær og vinn hadde han, sammen
med den kjente Spitsbergens-mannen Norberg, vært over på lannet
ved „Festningen", syd for munningen av Is-fjorden, og gjort gode
funn av forsteninger fra Jura-tiden.
Denne Hans Larsen Norberg traff vi også. Han er en fisker
og gårdbruker fra Tromsø-kanten, som har fart i mange år på Is-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
