En Ferd til Spitsbergen / 83 (1920) Author: Fridtjof Nansen Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
	Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. Fra Green Harbour nord gjennem Forlans-sunnet

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>

Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

for sakte fart op mot vinnen. Det gir mindre press på
ankerkjettingen, og foreløbig ligger hun nokså bra.

Ill. F. N.[=Fritjof Nansen] Forlannet nordover fra Forlann-???set fra Poole-pynten 23. juli 1912.

Men vinnen øker. Nu klokken otte om kveilen blåser den, så
det ryker av vannet. En kan kjenne den tar tak i skuten.

Sjøen er også blit stygg og krapp, så hun ligger og stamper op og
ned. Men maskinen går sin jevne gang, og vi klarer vel dette også.

Barometret er begynt å stige, så forhåbentlig må det vel snart
være på sit verste.

Det kommer tåke veltende ned sunnet nordfra. Skulde ikke det
også være et tegn på at vinnen snart er i dalen? La os håbe det.
— Men fy fa’n for et sommer-vær.

Onsdag, 24. juli 1912.

Her ligger vi på samme flekken ved Poole-pynten i
Forlann-sunnet, og kan ingensteds gå, og ingenting foreta os, mens den
samme nordenvinnen feier over os deroppe.

Igår kvell ga det sig da endelig noe med været, så vi hev op
ankerne, og gikk opover mot lann igjen. Vi hadde drevet av et
godt stykke. Vi lot på ny begge ankere falle på omtrent fem
favner, de fikk nu godt tak, og vi stanste derfor motoren.

Hun lå for natten, og ligger fremdeles; men idag har det ikke
løiet synderlig. Nu ligger vi og stamper op og ned i sjøene, og det
blåser så vi kan ikke engang sette en b.åt på vannet, for å ro in
til dette flat-lannet. Det har vel ikke meget av interesse å by på,
og kulingen feier bort over det også; men der er det da i all fall
litt å ta sig til.

Visste jeg enda en lunere havn å finne; men ingen fins det her i
nærheten, det jeg skjønner, og vi får ligge som best vi kan til det
engang gir sig. Men blir det noengang brukelig vær i dette året?

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>