- Project Runeberg -  En Ferd til Spitsbergen /
86

(1920) [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. Fra Green Harbour nord gjennem Forlans-sunnet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

86 fra green harboür nord gjennem forlans-sunnet

Hele flat-lannet på denne pynten er grått, vann-slitt morene-grus
med rullestener, og med laguner og vann-pytter strødd utover.

I fjæren, hvor det var bare kis av runne små-stener, uten noe
mudder i mellem, var det mange runne fordypninger i kisen bortefter,
som det stod vann i, så det hele ble lik den stensatte rute-mark eller
ring-mark vi hadde funnet inne på slette-Iannet, bare at her var det
vann i rutene istedenfor mudder, men med ringer eller låve voller av
små-sten runt på samme vis (billede s. IX b).

Det syntes klart at fordypningene var dannet ved at vannet i
pyttene utvider sig til sidene hver gang det fryser, og skyver da
efter hvert op disse sten-ringene eller små-vollene omkring sig.

Vi tok en tur op på breen her innenfor og Kåre fikk sin første
bre-vandring.

Foran breen lå det en svær morene med sten-blokker av
forskjellige bergarter, til dels store av fastere fjell, og de mindre av
løsere, opsprukken skifer (billede s. IX a).

Løse stener, små og større, lå strødd inover breens overflate,
som om de kunde vært kastet dit igår. Unner de større sten sås
begynnende forhøininger i isen.

Jeg har ofte grublet over hvorfor disse stenene blir liggende
ovenpå isen, og ikke snart synker ned i den. En kunde jo vente at i all
fall de små stenene ved å absorbere meget mer sol-varme enn den
hvite isflate, snart vilde smelte sig ned i denne om sommeren, på
lignende vis som vi ser at mørkt støv på sneen eller isen smelter
sig ned i huller.

Men forhollet må være det, at vistnok vil, i sol-lyset, den mørke
sten-overflate absorbere mer varme enn sneen og isen; men unner
avkjøling vil en sten, som ligger i sneen eller isen, også på grunn
av sin større varme-ledning, bli kollere på sin unnerside enn den
omgivende sne eller is i samme dybde, og den vil da virke som
en kondensations-flate hvor fuktigheten eller vann-dampene som
finnes i sneen eller i den porøse is, vil slå sig ned, og danne et
islag, som ved stadig å vokse i tykkelse så lenge avkjølingen varer,
vil heve stenen. Det er noe lignende som sansynligvis også sker
med stener som ligger i løse jordlag, og som er årsaken til at telen
skyter stenene op som det sies. Når så breens overflate smelter,
vil sneen og isen gjerne smelte hurtigere på sidene av stenen enn

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 21:09:49 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/spitsberge/0102.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free