Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Om overflate-formene på Spitsbergen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
90
OM OVERFLATE-FORMENE PÅ SPITSBERGEN
flere hundre meter over tre-grensen. Det er med andre ord hvor
års-temperaturen er unner 0° C., og helst hvor jord-bunnen er stadig
frosset og bare de øverste lag tiner op om sommeren.
En kan ofte finne begge sorter rute-mark forenet, slik at den
leraktige masse i de store ruter i den stenkantede rute-mark er
sprukket op i små ruter til å danne sprekk-rutemark.
Dannelsen av sprekk-rutemarken.
At denne ikke kan skylles intørring, som de fleste forfattere
mener, må kunne sluttes bare av det, at slik regelmessig
sprekk-rutemark omtrent ikke fins utenfor de kolle strøk, hvor
fordampningen og tørringen av bakken netop er liten. Desuten er det jo
påfallende at sprekkene i denne marken holler sig åpne, enda
lermassen eller jordmassen i rutene er fulstendig vastrukket så
en, som vi, synker dypt i — ja marken kan tilmed stå unner
vann.
Dannelsen av dette netverk av sprekker, som aldrig ses så
regelmessig i tørket mark, må ganske enkelt skylles
sammentreknin-gen av de øverste jordlag når de smelter om våren og sommeren,
mens de unnerliggende lag fremdeles er frosne.
Når rent vann fryser til is utvider det sig med omtrent 9 %
av volumet, og når det smelter trekker det sig omtrent like meget
sammen.
Når en vastrukken jord-masse fryser og tiner vil den utvide sig
og trekke sig sammen på samme vis, om enn så meget mindre som
massen består av mineral-korn istedenfor vann. Så snart de øverste
lag av en slik frossen jordbunn begynner å smelte trekker de sig
sammen, mens de unnerliggende enda frosne lag holler igjen.
Er massen noenlunde plastisk og sammenhengende må dette føre
til at den sprekker op, og sprekkene vil ha tilbøielighet til å danne
et mer eller mindre regelmessig netverk, alt efter massens mer
eller mindre homogene sammensetning.
Efterhvert som smeltningen trenger nedigjennem, centimeter for
centimeter, vil også sprekkene bli dypere.
Ved sammentrekningen av massen i hver rute, vil denne få en
litt hvelvet overflate. Ved at sprekkene virker drenerende, vil
massen langs rutenes ytre kanter tørke mer enn i mitten, derved
kan overflaten bli noe mer hvelvet, og ved at de øvre lag i det hele
tørker noe efter smeltningen, vil de trekke sig ytterligere litt sammen,
og sprekkene blir videre i overkant.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
