En Ferd til Spitsbergen / 91 (1920) Author: Fridtjof Nansen Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
	Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Om overflate-formene på Spitsbergen

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>

Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

Sprekk-rutemark. Skrå-skraveringen i tversnittet øverst betegner optinte jord-lag, den horisontale skravering frosne lag.

Hvis det strømmer
vann gjennem og over
sprekkene, kan dette
vide dem og runne av
kantene ved å vaske
bort mudder.

Når marken igjen
fryser om høsten, vil
rutenes masse utvide
sig på ny. Forutsatt: at
sprekkene ikke er blit
vidd ut ved utvaskning
efter den første
dannelse, at rutenes masse er like vastrukken som da, og at sprekkene
ikke er fulle av vann — skulde de bli helt klemt sammen igjen. Dette
kan en da også iaktta i frossen sprekk-rutemark om vinteren; det
er bl. a. funnet av den svenske forsker Bertil Högbom som har
gjort fortreffelige unnersøkelser over frostens virkninger.

Er det vann i sprekkene når marken fryser om høsten, vil det
ved frysningen hindre sprekkene fra å lukke sig, ja vil snarere
utvide disse noe derved at det ved frysningen øker mer i volum enn
lermassen. Når så de øvre lag av marken igjen tiner neste
sommer vil rute-sprekkene utvide sig enda mer enn før ved
sammen-trekningen av lermassen i rutene. Ved frysning av vann i
sprekkene kan kantene bli presset litt op, hvilket stundom ses.

Pa disse forskjellige vis vil sprekkene kunne utvides mer og
mer, og vil bl. a. ved det rennende vanns hjelp, kunne omformes
til å danne de forskjellige former av sprekk-rutemark som påtreffes.

Den stenkantede rute-mark.

Denne blir åbenbart dannet på en helt ånnen måte.

Det er i senere tider blit fremsatt en stor mangfoldighet av de
forskjelligste teorier til forklaring av denne merkelige dannelse; men
så vitt jeg kjenner dem, synes ingen av dem helt tilfredsstillende.

At også denne form av rute-mark må stå i forbinnelse med
frostens virkninger kan sluttes allerede av det at den ikke er påvist
utenfor strøk med lav års-temperatur, og helst med lite sne-dekke,
hvor altså jordbunnen er sterkt utsatt for frosten.

Dette utelukker straks alle teorier som søker forklaringer i
faktorer som også virker i millere strøk, som f. eks. strømmende vann,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>