Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Om overflate-formene på Spitsbergen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
OM OVERFLATE-FORMENE PÅ SPITSBERGEN
97
sider og forvandles til rim eller is-krystaller så snart temperaturen
synker unner null.
Så lenge avkjølingen av jordbunnen fortsetter utover høsten og
vinteren vil de nedre deler av stenene stadig være kollere enn de
omgivende og unnerliggende porøse jordlag, og rim-krystallene på
unnersiden vil stadig vokse ved vann-dampene som søker fra den
høiere spenning i de løse jordlag mot den lavere spenning ved den
sterkere avkjølte sten-overflate.
Dette vil fortsette også efter at telen er trengt ned forbi stenenes
unnerkanter. De voksende is-krystaller vil danne et
sammenhengende is-lag runt stenenes nedre deler. Dette blir tykkest på
unnersiden hvor temperatur-forskjellen stadig unner avkjølingen blir størst.
Med krystalisasjons-kraften vil den voksende is sprenge stenene opad.
I Sibirien har jeg erfaring for at peler unner en bro kunde heves
31 cm. på en vinter ved lignende is-dannelse. *)
Når det så kommer tøvær, og jordbunnen begynner å tine ved
varmen som trenger langsomt nedover fra overflaten, vil varmen
ledes hurtigere gjennem stenene; først vil den øverste del av islaget
runt disses nedre deler smelte, og dette fortsetter langsomt nedover.
I de vannfylte rum som derved dannes runt stenene, vil mudder
fra de nærmeste smeltede jordlag kunne sige ned, og delvis fylle
dem, mens stenene hviler på den enda usmeltede is på unnersiden.
Derved hindres de fra igjen å sige ned til sin forrige stilling.
Ved at dette gjentar sig år efter år ved alle langvarigere
omvekslinger av frost og tø, vil stenene litt efter litt arbeides op mot
overflaten av jord- eller mudder-lagene, eller hvis stenene allerede
er ved overflaten vil de holle sig der; mens det finkornede materiale
eller mudder vil så å si arbeides ned unner stenene.
Dette forklarer hvordan det går til at ringene eller „nett-maskene"
av grovere sten i den stenkantede rute-mark kan ligge ovenpå lag
av finere materiale og fint mudder. Øverst i ringene vil en finne
de groveste stenene, og størrelsen avtar nedover til det fine grus
og mudder unner.
Frosten vil således ha en viss tilbøielighet til å sortere materialet
i vertikal retning, så dypt som det tiner op om sommeren, og det
groveste materiale kommer øverst.
Liksom på is-breen (se side 86) virker dette altså mot tyngde-
*) Se min bok: „Gjennem Sibirien", 1914, s. 335.
7
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
