Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Om overflate-formene på Spitsbergen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
105 OM OVERFLATE-FORMENE PÅ SPITSBERGEN
På grunn av den låve års-temperatur på Spitsbergen (-H 9.8° C.
i Green Harbour, og enda lavere i fjellene) skulde en vente at
breene må bli ’ganske tykke før temperaturen på deres unnerside
kan stige op til vannets frysepunkt. Og smelte-vannet fra overflaten
om sommeren skulde ikke som regel kunne nå dypt ned gjennem
den kolle bre-masse før det igjen fryser.
Men vi kjenner ikke temperaturen i breenes is-masser, og ikke
hvor meget den stiger med dybden. På grunn av at smelte-vannet
om sommeren fører varme ned i bre-massen, og at denne blir
beskyttet mot sterk avkjøling ved et nytt sne-dekke om vinteren, er
sansynligvis temperaturen i breens forskjellige lag høiere enn i de
tilsvarende dybder unner overflaten i fjell-bunnen.
På den innere eller øvre side av breene vil det ved deres
bevegelse utover ofte dannes sprekker som går ned til berget unner.
Her vil om sommeren smelte-vannet trenge ned, og der kan det
være en virksom frost-sprengning som geologen Willard D. Johnson
har påvist i amerikanske botten-breer. På den vis skulde botnen
ha en tilbøielighet til å ete sig baklengs så å si in i fjellet.
Hvis en botten-bre veksler så meget i volum i årenes løp, at
den nesten helt forsvinner fra botnens bunn, vil denne gradvis
bar-legges, og unner de hyppige skiftninger av frost og tø med stadig
tilstedeværelse av smelte-vann i sommerens løp, vil den utsettes for
en volsom frost-sprengning, og botnen vil på den vis fordypes.
I Spitsbergens forskjellige fjorder kan en da også se mange
botner med små breer, eller hvor det ingen bre er lenger som f. eks.
i Advent-fjorden (se billedet i kapitel XVI).
Imidlertid er det åbenbart at botten-breene må ha en stor evne
til å hule ut berget unner sig ved sin skuring, ellers kunde de ikke
danne så store og dype gryter og traug i fjellet, som det f. eks. er
så mange av i Lofoten i Norge. Slike hulninger kan ikke dannes
ved den almindelige frost-sprengning; for de vil jo stå fulle av vann,
så snart breene smelter, og vil derved være beskyttet mot frosten.
Det er jo mulig at ved den såkalte regelasjon (d. e. at isen kan smelte
og fryse igjen ved skiftninger i trykket) kan det opstå en sprengning
i berget unner breen når den beveger sig; om det vet vi lite.
Men hvordan nu enn erosjonen av botnene foregår i detalj, så er
det sikkert at de dannes av sneen, og breene, og frosten — og at
de er et særlig viktig trekk i utviklingen av det spitsbergenske
lanskap.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
