- Project Runeberg -  En Ferd til Spitsbergen /
106

(1920) [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Om overflate-formene på Spitsbergen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)


<smalIll. F. N.[=Fridtjof Nansen]</smal<bBotten-breer på vestsiden av Kross-fjorden.
Ill. F. N.[=Fridtjof Nansen]

Botten-breer på vestsiden av Kross-fjorden.

<smalIll. F. N.[=Fridtjof Nansen]</smal<bFremtids-billede av lanskapet ovenfor efter at botten-breene har erodert sig<bgjennem fjell-kammen.
Ill. F. N.[=Fridtjof Nansen]

Fremtids-billede av lanskapet ovenfor efter at botten-breene har erodert sig
gjennem fjell-kammen.


For å illustrere den betydning botnene har for fjell-formene her,
kan vi begynne med dem som vi finner i forskjellige utviklingstrin
på vestsiden av Kross-fjorden, se billedet ovenfor. Hergesell-breen
til høire på billedet har allerede hulet ut en ganske stor og dyp
botten, mens botnen og breen til venstre viser et yngre stadium,
den ligger derfor også høiere. Øverst lengst til venstre på billedet
ses en del av den gamle avrunnede overflate av fjell-lannet som den
var før botten-breene begynte sit arbeide. Nordenfor
Hergesell-breen er det en enda yngre og høiere liggende botten med en ganske
liten bre (se kartet s. 107).

Men tenker vi os nu at disse botner utvikler sig videre, vil de
ete sig baklengs in gjennem fjell-kammen samtidig med at de graver
sig dypere og utvider sig til sidene mens fjellene omkring tæres av
frost-sprengningen. 1 tidens løp vil vi da få et lanskap omtrent som
det nederste billede her ovenfor.

Grunnen til at disse botner langs Kross-fjorden, liksom også på
østsiden av Kong Håkon’s Halvø (se kartet s. 107) er så unge og
enda ikke er brutt gjennem fjell-ryggene, er åbenbart den, at disse
fjell-sider ble sterkt erodert av de store breer som i sin tid dypet
ut Kross-fjordens to armer (Lilliehöök Fjord og Moller Fjord), og
disse botner er så dannet senere på de bratte avhøvlete skråninger.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 21:09:49 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/spitsberge/0124.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free