Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Om overflate-formene på Spitsbergen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1 113 OM OVERFLATE-FORMENE PÅ SPITSBERGEN
Noen rygger lengere in nådde kanske op til omkring 50 meter
over sjøen.
På strann-flaten på Forlannet har vi set at forhollene var noe
lignende.
Ved Verleegen Huk var strann-flaten lavere. De høieste rygger
av det faste fjell (av en glimmer-skifer) lå 16 meter over sjøen.
En strann-linje med bred flate var skåret in i fjellet 10 meter over
sjøen.
Strann-flaten på Spitsbergen er en merkelig skarpt utpreget
dannelse, og det kan ikke være megen tvil om det nære sammenheng
mellem dens nuværende overflate og havets erosjon.
Som det av ovenstående vil fremgå tenker jeg mig den formet
unner og mellem istidene, mest i tider da sjøen sto høiere i forholl
til lannet enn nu.
Det har vært gjort forsøk på å forklare den ved forkastninger i
fjellet langs dens indre rann. Denne forklaring hjelper ikke langt.
For det første kan det umulig tenkes at disse forkastninger på alle
kyster hvor strann-flater optrer, skulde ha kunnet bringe fjellets
overflate netop ned til nær havets nivå, hverken lavere eller høiere.
Hvis de ikke det har gjort måtte en jo likevel ty til havets
erosjon for å forklare strann-flatens nuværende overflate.
For det annet kan en f. eks. mange steder på Spitsbergen (som
i andre strøk) finne en vell utviklet strann-flat hvor det med
sikkerhet ingen forkastninger har vært som kan ha hjulpet til dens dannelse.
For nylig er det av den svenske forsker Ahlmann forsøkt å
forklare strann-flaten i Norge som dannet vesentlig ved atmosferens
erosjon, som har erodert lannets overflate ned mot havets nivå;
mens at havets erosjon omtrent ingen betydning skulde ha.
På den vis måtte en vente at lannets overflate vilde skråne mer
eller mindre jevnt ut mot havet, som det også gjør på Norges
sydøstlige kyst, og det vilde være vanskelig å forstå hvordan
strann-flaten da skulde komme til å danne en skarpt markert flate eller et
nivå, som går med svak stigning in til foten av de høie, bratt
opstigende fjell på kysten innenfor.
Desuten måtte en jo også vente at denne atmosferens erosjon
vilde danne lignende strann-flater overalt på jorden og ikke bare i
strøk hvor det har vært istider eller hvor klimatet har vært kolt.
Vi finner tydelige strann-flater i Alaska, på Sibiriens nordkyst,
Novaja Semlja, Franz Josefs Lann, Spitsbergen, Bjørn-øen, Norge,
8
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
