Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
118
KROSS* FJORD OG KONGS FJORD
Igjen grunnet det op til mellem fire og fem meter vann. Men
denne gangen var det saa siktbart at vi så fjellene både i nord og i
syd, og kunde seile efter de medene som Isachsen har gitt på sit
kart. Vi fløt derfor lett over.
Snart var vi nær nordennen av sunnet. Så løiet vinnen enda mer;
det ble så klart og stille, med nesten blank sjø, at jeg mente det var
riktigst å forsøke med en gang å ta et snitt ut til havs vestover.
Ved et slikt snitt med oceanografiske stasjoner tvers over den
varme Atlantiske Spitsbergen-strømmen ut for vestkysten, vilde jeg
kunne bestemme volum, temperatur, og saltholdighet av de
vannmasser som den fører iår.
Unnersøkelser i denne strøm er tidligere gjort av den Norske
Nordhavs-ekspedisjon i 1878, av Svante Arrhenius på Andrée’s
ekspedisjon i 1896, av A. Hamberg på Nathorst’s ekspedisjon i 1898,
og av Koefoed på Hertugen av Orléans’ ekspedisjon i 1905.
Men de fullstendigste snitt av strømmen ble tatt av kapteinene
A. Hermansen og J. C. Petersen-Hansen med det norske
orlogsskib Farm på Gunnar Isachsens ekspedisjon i 1910.
Det vilde ha sin interesse nu å ta et nytt snitt med gode
instrumenter, for å se om strømmens vann-masser hadde unnergått store
endringer siden det år.
Vi holdt da kurs ut VNV, nordenom Vogel Huk. Topper og
breer, både sydefter Forlann-sunnet, og nordefter lannet, lyste
fredelig i matt, sløret sol.
Vinnen var NNO, og hadde frisket litt igjen. For fulle seil skar
„Veslemøy" utover i de krappe sjøene, med skum-sprøit om baugen.
Sinnet var lett ved tanken på endelig engang å få utrette noe.
–For overganger dette livet har!
Ved nitiden om kveilen stanste vi, og tok den første stasjonen,
nær eggen av kyst-banken, hvor havbunnen stuper ned mot de store
dyp. Det var 250 meter dypt.
Vi fant her ute de samme tre vann-lagene som vi hadde funnet
lenger syd i munningen av Is-fjorden. Øverst det varmere lag, med
temperatur over 0° C. og saltholdighej unner 34,4 promille, vell 40
meter tykt; men saltholdigheten nær overflaten var her så langt til
havs, betydelig høiere (33,9 promille) enn inne i fjord-munningen.
Unner dette overflate-lag et mellem-lag vell 100 meter tykt, med
temperaturer unner 0° C. og saltholdighet mellem 34,4 og 34,7
promille.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
