Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Magdalena-fjorden.
X. TIL SPITSBERGENS NORDKYST
31. juli 1912.
Efter at Olaves hadde spleiset fokke-staget, og vi hadde fåt gjort
det fast, drog vi ut Kongs-fjorden igjen og nordover langs
lannet i pent stille vær.
Jeg måtte, ialfall foreløbig, gi op å ta mer av det snittet over
Atlanter-strømmen vestover til isen. Det led for langt med tiden,
og det var enda viktigere arbeide å gjøre nord på.
Vi gikk langs kysten med De Syv Isfjell. Det er svære breer
som med flat, jevn skråning siger fra det sammenhengende
bre-dekket inne i lannet, og ut i havet her, den ene lik den andre
nordefter, syv på rad, og mellem dem fjellenes teltformer.
Lenger nord blir lannet villere, mer sønderrevet, med flere
topper; men breer, og sne imellem overalt. Det er dannet av granitt
og gneis-granitt her, og fjellene får noe fastere former.
Nord om Hoel’s Halvø åpner Magdalena-fjorden med ett sit
runskue av topper og breer, og breer og topper, på alle kanter
inover, det er selve norden-vinnens hjemlann.
Denne fjorden gjeller jo for å være en av de villeste og mest
storslåtte på Spitsbergen. Men vi hadde ikke synderlig øie for dette
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
