Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
150
TIL SPITSBERGENS NORDKYST 150
De forsnakker sig ikke de karene, og minst når det gjeller det
de selv har oplevet. Ikke engang en sigar og et glass punsj kan
løse på tunge-bånnet.
All sin tid har han fart på Ishavet; et slitsomt liv har det vært,
og mangen en hard støit har han vel hat med is og kuling, verst
kan henne om våren i østisen, da det var så kalt, at hver sjø frøs
når den slog over dekket, og det var uråd å hugge isen vekk; rigg
og dekk ble så overiset og tung at skuta kunde kantre.
Men slikt er noe som en vet følger med dette livet, og så
snakker en jo ikke større om det. Blir det nevnt i forbigående sker
det med noen knappe ord, for å slå fast at slik var det altså den
gangen.
De store ord er dem like fremmed som den glatte tunge. De
har gjennemlevet for meget handling til å være glad i kjeften. En
må minnes Carlyle’s ord om de gamle vikingene: de sto i løftingen
på de vesle skutene sine unner den vågsomme ferd, og visste ikke
engang at de var modige.
Disse fangst-jaktene går til sjøs tidlig på våren, i mars og april,
og så flakker de om i isen hele sommeren utover: i Barents-havet,
og vestover i vest-isen mot Grønlann og Jan Mayen, og så
nordover her runt Spitsbergen, og skyter litt sel her og litt der, hvor
den ligger på flakene eller svømmer i vannet. Det er mest snadd
eller ringsel (Phoca foetida), storkobb (Phoca barbata), og grøn^
lanns-sel (Phoca groenlandica) de fanger, og så når de kommer
over den, hvalrossen, foruten at de gjerne tar noen isbjørner, og
stundom også noen småhvaler, som narhval og hvitfisk.
Blir de tidlig lastet kan de gå hjem med fangsten, og kanske
gjøre enda en tur om sommeren. Ellers holler de det gående i ett
til ut på høsten.
Både skipper og manskap får som løn sin del av fangsten. Det
gir gjerne en noenlunde intekt, men noen større fortjeneste blir det
sjelden av det.
„Søstrene" kom som før nevnt fra vest-isen, men meget sel
hadde de ikke funnet, og noen videre last hadde de ikke enda.
Nu aktet skipperen sig østover, for å se efter sel der.
Ved strøm-skiftet ved ett-tiden om natten lettet han og gikk øst
gjennem sunnet for motoren.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
