Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
160 NORD TIL ISEN OG LANGS SPITSBERGENS NORDKYST
Vi fant også flere gamle Strann-linjer, som jeg tidligere (s. 112) har
omtalt. De syntes her delvis å ligge 3 meter høiere enn i Liefde Fjord,
og det samme gjør også som vi ser den inre rann av strann-flaten ved
foten av fjellene. Lannet må være steget litt mer her, hvilket også er
sansynlig, da vi er noe lengere inne fra øgruppens nordlige kyst-linje, og
lannets stigning har tiltatt inefter fjordene mot lann-massens mitre del.
Om eftermiddagen (10. august) tok vi et snitt med tre stasjoner
(nr. 27—29) over munningen av Wijde-fjorden, og fant vann-lagene
noe kollere enn i Liefde Fjord (mellem overflaten og 50 meter var
temperaturen fra 2,0° C. til 1,2° C.), men like fullt varmere enn i
Is-fjorden og ut for vestkysten der syd. Det er også her
Atlanterhavs-vannet som gjør sig gjellende
Største dybde vi fant i fjord-munningen var 147 meter. Vannet
nær bunnen var mellem — 0,1 0 C. og 0,8° C.
Her i Wijde Fjord er lannet forholsvis snebart i de lavere høider
og nede på sletten. En får nesten intrykk av å komme til varmere
strøk her nordpå. I middelalderen vilde de vel trodd at det her
var Hyperboreernes lykkelige lann vi nærmer os mot.
Det ubarmhjertige termometer viser likevel at års-temperaturen
er minst like lav som lenger syd på Spitsbergen, unner — 9° C.
Det er jo ikke meget likt den evige sommer.
Men deilig, stille vær hadde vi, blank fjord, og nesten varmt
solskinn, så det var helt koselig på dekket. Og en ren lek var det
å ta dybde-temperaturer og vann-prøver.
En fredelig blå himmel med lette cirrus-skyer. — Fjellene her, særlig
på østsiden, minner også mer om Norge enn noen steds vi har set før i dette
lannet. Ikke disse spisse magre telt-toppene, som det gjerne er slik
overflod på, men runnere, bredere linjer, med fjell-sletter og daler og lavlann.
Lannet på østsiden består da også av hårdere bergarter, gneis-
Lannet nord fra Mossel Bay til Verleegen Huk, med den
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
