Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
162 NORD TIL ISEN OG LANGS SPITSBERGENS NORDKYST
Østenfor steg fjellene i jevne rygger. Men bak dem hvelvet
inlans-isens hvite linje sig, og minnet om at vi likevel var nær 800 n. br.
Der inne ligger Mosel-Bay. Jeg kan se Nordenskiöld’s hus
skinne gult i kvell-solen.
Her var det hans ekspedisjon overvintret 1872—73 og skutene
ble stengt inne for vinteren. Herfra var det de vilde kjøre med ren
over driv-isen mot Polen; men renene rømte fra dem om vinteren.
De måtte da gi op den reisen, men isteden gjorde Nordenskiöld
og Palander en interessant ferd over Nordost-Iannets inlans-is. Den
eneste som hittil er gjort over det lann.
Nord ved Verleegen Huk strakte isen sig helt in til lannet. Den
så ikke tett ut, og der måtte vel være gjennemgang å finne. — Men
den svart-blå stripen der nordenfor? Kunde det virkelig være vinn
som svartnet sjøen, mens her var den blank?
Gjennem isbeltet kom vi, og gled igjen ut i åpent vann, og in
i vinnen som alt her blåste ganske stivt. — Jeg satte med en gang
kurs mot det dypeste lodskuddet på 480 meter, avsatt på kartet
nordøst for Verleegen Huk.
Vinnen øket efterhvert som vi kom frem m»t åpningen ut fra
Hinlopen-stredet, og den krappe strøm-sjøen ble nokså stor.
På det sted hvor jeg mente det dype lodskuddet skulde være
efter peiling av Treurenburg eller Sorgens bukt, loddet vi og fant
30 meter. Vi fortsatte utover og loddet med passelige mellemrum —
fikk 57 meter, 99 meter, 152 meter, og efter en stunn vokste det til
392 meter. Nu begynte det å hjelpe; men nu var vi også forbi der
hvor det skulde være dypest efter kartet.
Imens øket vinnen til kuling; men de is-strimlene som lå sprett
her og der, døivet sjøen.
Nordost-Iannet med sin mektige inlans-is steg mer og mer frem
av disen i øst og øst-nordøst. — Nedover Hinlopen-stredet, som
vinnen kom ut fra, syntes sjøen helt åpen med mørk blå luft over.
11. august 1912.
Neste lodskudd gav 456 meter. Nu var jeg nøid med dybden.
Her ble det tatt en stasjon (nr. 30), som ga verdifulle bestemmelser.
Vi hadde nu fått kolt polarvann med en temperatur av -r- 10 C.
i overflaten, og unner 0° C. helt ned til 70 meter.
På overflaten hadde jeg også set vannet krave sig, da vi gikk
gjennem den siste is-strimmelen nær Verleegen Huk. Disse kolle
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
