Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
163 NORD TIL ISEN OG LANGS SPITSBERGENS NORDKYST
overflate-lagene måtte skylles en strøm som kom nord gjennem
Hin-lopen-stredet; for vi hadde jo funnet varmere vann overalt vestenfor,
der gikk strømmen østover.
I de dypere lag fant jeg her vann som åbenbart var av samme
slag som det jeg på Fram-ferden hadde funnet i tilsvarende dyp
mellem 200 og 500 meter. I 400 og 440 meter var f. eks.
temperaturen 1,6° C., og saltholdigheten 34,893 °/oo.
Forutsatt dette er samme vann som fins i tilsvarende dybde i
selve Pol-havet, da viser det at denne rennen har forbinnelse med
Nordpol-dypet.
Da vi var ferdig med stasjonen var klokken blit over to om
morgenen. Vi satte da tre-revet storseil og fokk og la bi for
natten, for å få litt søvn før vi fortsatte nordover. Jeg vilde følge
denne rennen mot selve Pol-havets dyp, så langt vi kunde rekke
for isen.
Jeg hadde knapt sovet et par timer før Olaves, som hadde første
vakt, kom og purret, og sa at han blåste grovt oppe; og at det
hadde vært nokså svær sjø. Vi hadde nu noe is i le som han ikke
lett kunde gå klar av. — Jeg måtte igjen i klærne og på dekk. Så
overhendig var jo kanske ikke vinnen, men vell sterk til å arbeide
i, og så fikk vi heller søke lann. Vi satte mer seil og krysset os
op til Verleegen Huk.
En liten bukt der så brukbar ut til havn; men grunt var det
nok. Best å fyre op, for å gå in med motoren og lodde sig frem.
Først fikk vi 15 meter utenfor bukten. Det syntes ikke lovende.
Så 20 meter — det var bedre. Så gled det langsomt inover for
hånn-loddet, mens Olaves sto foran og så ut efter grunner. 13
meter, 11 meter, 10 meter, 9 meter, 8 meter. Nu er vi helt inne
mellem stein-oddene, og lar ankeret falle.
Her har vi da ligget idag (11. august) og holt søndag, mens
vinnen har hylt gjennem riggen verre enn før, og is-stykkene driver
forbi os utenfor. — Nu over midnatt regner det, og vinnen er løiet
av. Hvorfra den kommer neste gangen, vet vi ikke.
12. august 1912.
Fremdeles til ankers i denne lille viken på Verleegen Huk.
Stille vær, men skodde, så vi ingen vei kan komme. Ingen
hensikt å gå ut i isen, når vi ikke ser å ta os frem; kan brenne bort
petroleumen til ingen nytte.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
