- Project Runeberg -  En Ferd til Spitsbergen /
171

(1920) [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

171 VANN-LAGENE OG DERES CIRKULASJON I NORDPOL-HAVET

tende, og mest når isen igjen blir dekket med et snelag, som
beskytter den mot avkjølingen, men selv blir desto kollere.

Det er netop samme forholl som med klærne på det
menneskelige legeme. Klærnes overflate blir desto mer avkjølt, des bedre
de isolerer og hindrer vor legems-varme fra å bli ledet ut til
overflaten.

Den enkleste forklaring på Polhavets kolle dyp-vann vilde være
om vi kunde tenke os at det stammer fra Det Norske Hav.

Ved unnersøkelser i tiden efter Fram-ferden (særlig utført av
Roald Amundsen med Gjøa i 1901) har jeg kunnet fastslå hvordan
det meget kolle dyp-vann i hele dette hav-bekken dannes ved
avkjølingen av hav-overflaten om vinteren i kolle strøk som ligger
utenfor den Øst-grønlanske Polar-strøms område, og hvor havet
ikke er dekket av denne strøms ferskere overflate-lag.

Dette synes vesentlig å foregå i visse centrale strøk av den
cykloniske hvirvel-bevegelse i havet mellem Jan Mayen og
Spitsbergen, se kartene s. 29 og over kap. XVII.

Her dannes overflaten om vinteren av avkjølt vanii fra Den
Atlantiske Spitsbergen-strøm. Ved noen opblanning med Ishavs-vann
får dette en saltholdighet på omkring 34,9 %o.

Ved den sterke utstråling fra den åpne vann-flate i den lange
arktiske natt på omkring 75° n. br., blir overflate-vannet her avkjølt
til nedimot frysepunktet. Det blir derved tungere og må synke for
å gi plass for varmere lettere vann som stiger op nedenfra. Men
dette vann blir så i sin tur avkjølt, og må synke for igjen å gi plass
for varmere vann dypere ned.

Slik fortsetter avkjølingen å trenge dypere og dypere nedigjennem,
intil det kolleste vann har nådd helt tilbuns, mens det mindre kolle
som altså er noe lettere, brer sig ut i midlere dyp (se figuren s. 178).

På denne vis er hele det Norske Havs bekken blit fylt med
kolt dyp-vann, som overalt siger in unner det øverste lag av
varmere Atlanterhavs-vann. Og alt dette kolle dyp-vann har praktisk
talt en fulstendig ensartet saltholdighet på 34,9 %o og en meget
ensformig temperatur som synker jevnt og langsomt med dybden til
omkring 1,2 og 1,3° C. ved bunnen.

Betingelsen for dannelsen av dette kolle dyp-vann er altså som
det vil ses, en havflate som avkjøles sterkt om vinteren, og som
holler sig åpen den meste del av denne; for dekkes havflaten av is
vil som før nevnt avkjølingen av det unnerliggende vann hemmes sterkt.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 21:09:49 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/spitsberge/0193.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free