Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
172 VANN-LAGENE OG DERES CIRKULASJON I NORDPOL-HAVET
Men envidere er betingelsen
den at havet er dekket av vann
med en bestemt saltholdighet,
så høi at vannet ved
avkjølingen blir tungere enn de
unner-liggende vannlag. Envidere må
disse lag ikke være så varme,
eller de varmere mellemlag må
ikke være så mektige at ikke
hele vann-massen kan avkjøles
til dyp-vannets låve temperatur
i løpet av vinteren. Der må
heller ikke i disse mellemlag
være for sterk horisontal
cir-kulasjon, som stadig fører nye
mengder varmt vann in, og
hindrer avkjølingen til de låve
temperaturer.
Alle disse betingelser samlet,
er tilstede i mitten av den nevnte
store cykloniske
hvirvel-beve-gelse i havets øvre lag mellem
Jan Mayen, Spitsbergen og
Grønlann, og som omtrentlig
har sit mitt-punkt nær 75° n. br.
og Greenwich meridian. Her
er det liten horisontal bevegelse
av de mittere vann-masser; og
på grunn av trykket i en slik
cyklonisk bevegelse, heves
dypvannet op mot overflaten i
mitten av hvirvelen, og vi
finner forholsvis låve
temperaturer i alle dybder til enhver
tid av året, og ved slutten av
vinteren er det meget nær den
samme låve temperatur, unner -r- 1° C., fra overflaten til bunnen.
Det synkende kolle vann som fra området nær 75° n. br. brer
sig ut mot siderne i dypet unner de øvre varmere lag (se snittet
Det Norske Hav og Polhavet. Dybde-kurver
er tegnet for 1000 m., 2000 m. og 3000 m.
Pilene angir det kolle dyp-vanns
anticyklo-niske bevegelse unner utbredelsen fra
dannelses-området nær 75° n. br.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
