- Project Runeberg -  En Ferd til Spitsbergen /
188

(1920) [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.



I IS OG SKODDE NORD FOR SPITSBERGEN 188

april kom en hjelpe-ekspedisjon unner kaptein Staxrud’s ledelse
kjørende fra Green Harbour med ren og hunner, og hentet også disse
to hårdt prøvede menn.

Av de ti unge tyskere som drog ut på denne forberedende
ekspedisjon vente altså bare disse to og kapteinen tilbake til
fedrelan-net. Så trøstesløst trist å se så meget ungdommelig mot, så megen
opofrende lidelse spilt til ingen nytte.

Hadde vi nu ved en liten endring i sjçjebnens luner, møtt disse
karene, som de gikk forbi os østover, da hadde vi vel drøftet
planene deres, og hvem vet, kanske hadde da disse liv og all lidelsen
vært spart for bedre formål. Hvad kunde f. eks. ikke vært opnådd
om de hadde deltat med os i de oceanografiske unnersøkelser, som
de jo netop var rustet for.

Kveilen, 15. august 1912.

Fremdeles samme stille skodde-vær med regn nu og da. Men
hver gang det letter litt, ser vi at knapt en kilometer østenfor os, er
sjøen svart av vinnen som står ut Hinlopen Stredet, og vi kan høre
larmen av den.

Ja sandelig, det er underlige vinn-forholl. Det er som havet var
gjerdet in i forskjellige ruter, noen med stille vann, andre med vinn,
noen med kuling. Det var netop her i samme strøket, da vi kom
nordover forbi Verleegen Huk, at vi så på lang avstann den
svart-blå sjøen av vinnen som sto ut gjennem Hinlopen Stredet.

Nu er det klarnet, så vi kan se Verleegen Huk. Den er ikke
langt av.

Her ligger vi stadig og kaster tiden bort; vil ikke brenne op
petroleumen til unytte, og venter, gud vet på hvad — på vinn? Og
når så vinnen kommer? Ja da er det ikke godt å arbeide; for da
hiver „Veslemøy" for meget i sjøen.

16. august 1912.

Hadde tenkt å fyre op idag for å komme vestover, men
naturligvis, som vanlig disse dagene, var det skodde så en ingenting kan se.
Imidlertid ble det litt vinn, så vi seg så smått vestover for seilene.
Stadig is-strimler, og sprett is utover hele sjøen. Om morgenen
nådde vi gjennem noe is op til „Søstrene", som vi hadde set i vest
for os i stilla igår kvell.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 21:09:49 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/spitsberge/0212.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free