Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HAVSTRØMMENE OG HAVVANNETS BEVEGELSER 195
Tidligere hadde det ikke vært tid og anledning til å få metoden
forsøkt i isen.
På Murray’s og Hjort’s Atlanterhavs-ekspedisjon med „Michael
Sars" i 1910 hadde imidlertid Helland-Hansen fått gjort noen
strømmålinger i Atlanter-havet efter samme metode, mens skuten drev
langsomt, holt fast av de store slepe-håver. Disse de første
strømmålinger utført over det dype hav, ga ytterst merkelige resultater,
som syntes helt å kulkaste alle gjengse opfatninger.
I 1911 gjorde jeg noen eksperimenter med å gjøre
strøm-målinger fra „Veslemøy", mens hun drev langsomt og jevnt, holt fast av
et stort driv-anker av seilduk. Metoden viste sig å kunne gi fullt
brukbare strøm-målinger i forskjellige dybder; men da det røk op
med en sterk vinn, sprang trossen, driv-ankeret gikk tapt, og
målingene blev avbrutt.
Imidlertid var det klart at ved å gjøre fast skuten til de svære
drivis-flak kunde det opnås en langsommere og jevnere drift enn ved
et driv-anker.
For å opnå tilfredsstillende resultater gjalt det, som nevnt, å
fortsette unnersøkelsene mest rnulig sammenhengende gjennem så
lang tid som mulig.
Dette lykkedes best ved vore unnersøkelser den 18. og 19.
august, (på stasjon 41), da vi fikk tatt de fleste og mest
sammenhengende målinger i hver unnersøkt dybde. De gir overraskende
resultater. Men heller ikke de er fullstendige nokk, og kan bare regnes
som begynnende forsøk.
Hav-dybden skiftet i denne tid mellem 520 og 340 meter, alt
eftersom isen drev lengere fra lannet eller nærmere mot det.
Målingene viste at vannets bevegelser i alle dybder skiftet
ustanselig i hastighet og retning, og disse vekslinger viste utpregede perioder
på omkring eller vell 12 timer, svarende til tidevans-perioden.
I hver dybde, hvor det ble tatt tilstrekkelig mange målinger —
særlig i 20 meter, 50 meter, og 100 meter, foruten overflatedriften
- viste de at strøm-retningene endret sig som regel stadig mot
høire, altså samme vei som viserne på et ur, og de gikk gjerne hele
kompasset runt i løpet av de nevnte 12 timer.
Vi skal ikke her gå in på detaljene i hvordan vannets virkelige
bevegelse i de forskjellige dybder ble beregnet fra observasjonene,
ved å eliminere skutens eller isens drift fra de observerte relative
strømbevegelser (altså relative i forholl til skibet).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
