Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HAVSTRØMMENE OG HAVVANNETS BEVEGELSER 205
høire av strøm-retningen i 20 meters dybde. Den målte
gjennemsnitlige strøm-hastighet i 10 meter er tilnærmelsesvis hvad den
med en så stor avbøinings-vinkel skulde være efter Ekman’s
beregninger.
Imidlertid må det legges merke til, for det første at vore målinger
i 10 meter er ikke på langt nær talrike nokk, selv ikke i den her
nevnte tid, til å gi nøiaktige verdier for gjennemsnits-bevegelsen.
Enn videre kjenner vi ikke strømmene i lagene mellem 10 meter
og 20 meter, vet altså ikke i hvilken dybde unnerstrømmen har
vært sterkest og hvad retning den der hadde. Endelig er
bevegelsen i 10 meter ikke alene bestemt av de sterkere bevegelser i de
unnerliggende vann-lag, men må også bli meget påvirket av
over-flate-strømmen, som, efter vore målinger, gikk med nesten
firedobbelt hastighet i meget nær motsatt retning.
Det er klart at strømmene i de omtrent ensartede lag mellem
overflaten og 10 meter må bli resultanter av overflate-strømmens
virkning og den unnerliggende strøms virkninger. Vi må derfor
vente at i det ensartede overflate-lag og den øverste del av de
unnerliggende tungere lag har det vært et eget lite system av strømmer.
Hvis de dypt nedstikkende deler av isen ikke har forstyrret, kan
vi tenke os det således at strøm-retningen har stadig avveket til
høire ned igjennem lagene fra overflate-strømmen, samtidig med at
hastigheten tok av, intil denne nærmet sig null i en viss dybde
mellem overflaten og 10 meter. Unner denne dybde tiltok så igjen
hastigheten; men bevegelses-retningen avvek nu til venstre med
stigende dybde, intil vi når ned til laget med den største hastighet i
den unner-strøm som vi iakttok i 20 meter.
Unner dette lag vil så hastigheten igjen avta med dybden, og
retningen vil igjen avvike til høire ned igjennem.
Mellem overflaten og 10 meter gjorde vi ingen regelmessige
målinger, da jeg mente drivisens tykkelse der vilde hindre frie og
noenlunde regelmessige strømmer. Imidlertid iakttok vi at vannets
bevegelse allerede i få meters dybde var gjerne meget forskjellig fra
hvad den var i overflaten. En enkelt måling i 5 meter gav f. eks.
en bevegelse av vannet i forholl til skuten og isen av 19 cm. i
sekundet (mot S 34° V.).
I dybdene større enn 20 meter, ser vi at strømmene avtar i
hastighet med dypet og avviker til høire, i 50 meter 40° til høire
av retningen i 20 meter, og i 100 meter 49°. Hastighetene er i 50
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
