Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HAVSTRØMMENE OG HAVVANNETS BEVEGELSER 208
meter større og i 100 meter noe mindre enn de skulde være med
disse avvikelser, efter Ekman’s beregninger; men det må erindres at
for det første er målingene mangelfulle, dernest er strømmene i disse
dyp ikke fremkalt bare ved friksjon fra de overliggende vann-lag,
men for en vesentlig del ved trykk-fordelingen i disse lag selv.
De samlede observasjoner for den lengere tid fra 18. august
1.30 morgen til 19. august 0.30 em. gir noe lignende resultater. Men
her er hastigheten i 50 meter (3,6 cm./sek.) avtatt til mindre enn
det halve av hastigheten i 20 meter (7,6 cm./sek.), men
retningsav-vikelsen er så til gjengjell også større, 59° (se nederste figur side 202).
Strøm-retningen i 100 meter avviker derimot til venstre av
retningen i 50 meter, mens hastighetene er omtrent de samme.
Hvis dette er riktig og ikke beror på tilfeldigheter i
observasjonene, kan det tenkes forklart på den vis, at strøm-retningene har
stadig avveket mer og mer til høire mot dypet, samtidig med at
hastighetene har avtatt, ned til en steds mellem 50 og 100 meter.
Men unner dette dyp har så strøm-retningene avveket mer og mer
til venstre og hastighetene har tiltatt med dypet, intil de i et visst
dyp har nådd sit maksimum, unner hvilket det har igjen forholt sig
omvent.
Nu kan det tenkes at for den lengere tidsperiode, på 35 timer
(da den gjennemsnitlige hastighet av strøm-resultanten var omtrent
den samme i 100 meter som i 50 meter) avvek strøm-resultantens
retning i de dypere lag nær 100 meter til venstre av de
overliggende lag som hadde mindre hastighet, mens i den kortere periode
på 22 timer, da strøm-resultantens gjennemsnits-hastighet var så
meget mindre i 100 meter enn i 50 meter, da avvek også dens
retning i 100 meter til høire av retningen i 50 meter.
Men på grunn av observasjonenes utilstrekkelighet må dette anses
som meget usikre slutninger.
Ved hjelp av vore bestemmelser av temperatur og saltholdighet
i de forskjellige dybder ved alle vore stasjoner i havet på nordsiden
og vestsiden av Spitsbergen, kan vi beregne tethetens fordeling i de
forskjellige vann-lag i dette strøk. Derved får vi altså
trykk-fordelingen i de forskjellige dybder, og kan derav beregne de
gjennemsnitlige strøm-bevegelser, forutsatt at den funn’ne trykk-fordeling
representerer de gjennemsnitlige stasjonære forholl.
Metoden lider av uungåelige svakheter, bl. a. derved at
observasjonene ved de forskjellige stasjoner ikke er tatt til samme tid,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
