- Project Runeberg -  En Ferd til Spitsbergen /
220

(1920) [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XV. Sydover igjen til Green-Harbour

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

220

SYDOVER IGJEN TIL GREEN-HARBOUR

over sjøen, og glade var Olaves og jeg som stod på dekket og
ventet. Det var som en lettelse å bli kvitt noe av det vannet.

Men herligheten varte ikke lenge. Nu ga pumpen bare litt vann,
snart ingenting, så litt igjen. — Slik gikk det, og anderledes vilde
det ikke bli. Det måtte være noe galt med silen på pumpe-røret i
rummet; men å komme til der i bunnen på skuten for å rense den
silen, var umulig ned gjennem alt dette vannet — og desuten var jo
rummet full-stuet med hermetik-bokser.1

Nu lettet det litt, og der! — ikke langt unna! så vi en ø i tåken.

Ja sandelig det var lann, ikke til å ta feil av. Og jeg som mente
vi endda måtte være 8 eller 10 mil av. Vi måtte være drevet mot
det, da vi lå for bakk seil om natten, og fortere enn vi trodde.

Vinnen var løiet en god del, og så stakk vi ut revene av fokken,
og for seil og motor bar det nu inover mot lann.

Det var Amsterdam-øen vi først hadde sett. Det kunde ikke
være til å ta feil av. Der lå en holme utenfor. Norske-øene
kunde det ikke være, og da var det ikke noe annet lann.

Ja riktig, der letnet det østover "også, så vi fikk se flere øer, og
der var jo Vogelsang og Cloven Cliff (den kløvete steinen).

Sandelig, det hadde nu ikke vært lite sjø heller. Da jeg kom
ned i kahytten om formiddagen, fant jeg alt i en sørgelig forfatning.
På gulvet bøker, klær, støvler, tøfler, rifle, hagl-bøsser, tobakspiper,
glassrør, flasker, reagens-glass, karter, instrumenter, — alt i drift
om hverandre. Petroleums-ovnen lå veltet, og petroleumen fløt over
støvler og klær. •• /

Men værst av alt var at grammofonen var kastet ut av sine
fortørninger foran bokhyllen, og var gått hodekuls i gulvet, tuten på
en kant, kassen kantret på den andre kanten, metal-platen lå ved
masten på vei til å forsvinne ned gjennem maste-hullet til ballasten.
Men sveiven og lyd-dåsen borte? Sansynligvis lå de alt dernede
og svalket i kjøl-vannet. . t ’ tX :. C r ’ ^

I hivingen reddet jeg hvad reddes kunde.

Inover i le av Amsterdam-øen bar det nu fort. Om ikke lenge
var vi i noenlunde smult vanne, men centrifugal-pumpen tok det
lille den kunde. Desuten brukte vi hånn-pumpe, og snart var
„Veslemøy" helt lens igjen. — Vi fikk gå in og ankre i Virgo-havn,
og få bøtet all denne ugreia.

1 Vi fant siden at det var papir-etikettene på boksene som hadde løsnet i
vannet og lagt sig for silen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 21:09:49 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/spitsberge/0246.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free