Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVI. Is-fjorden og Bell-sunn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
230
IS-FJORDEN OG BELL-SUNN
som siden, sammen med kandidat Adolf Hoel, har ledet de
videnskabelige norske ekspedisjoner hit til Spitsbergen og har stått for
kart-legningen av lannet. Der var også ingeniør Mørch-Olsen, og så
den tyske doktor Robitzsch, som skal overvintre på den tyske
meteorologiske stasjonen i Ebeltoft-havnen (i Kross-fjorden). Han
opholler sig her en stunn for å lære trådløs telegrafi, da de vil
oprette en liten trådløs stasjon for å holle forbinnelse med den
store her.
Så kom også ingeniør Dalquist og maskinist Hagerup. Det ble
sandelig folksomt i kahytten vor.
Det var mangt av forskjellig art disse mennene hadde å fortelle
her nordfra, om egne og andres oplevelser, og selvfølgelig fikk vi
også en del om Spitsbergens muligheter og umuligheter.
Der ble fortalt om alle de vanskeligheter det amerikanske
selskapet hadde med sine arbeidere der borte i Advent-fjorden; de
rottet sig sammen og gjorde streiker og uroligheter, helst nu når
skibene kom og skulde laste. Men så var det vel også tvilsomt,
ble det sagt, om disse amerikanske ingeniørene forsto å ta norske
arbeidere på rette måten.
„Ja," kastet jeg in, „det kan være ille nokk med disse
arbeider-vanskeligheter; men det kan jo endelig, som her er sagt, lederne
til dels selv være skyll i; verre er det da sandelig med denne isen
som altså kan komme in og fylle hele fjorden, mitt i den korte
tiden, da skibsfart er mulig. Det kan ingen arbeids-ledere gjøre
noe ved. Og her mener dere, at det skulde bare være å gå hit
og hente fortjenesten, som ligger ferdig og venter."
Men da kom det fyr i telegraf-bestyreren, en slik nedsettende tale
om hans kjære Spitsbergen, fremtidens lann.
„De må da ikke dømme efter dette året," invente han, „det er
jo noe helt enestående at det kommer is på denne tiden."
„Å, vel ikke mer enestående enn at De jo selv har fortalt os at
„Fanny" 1 som ifjor sommer bragte materialene hit til den trådløse
stasjonen, ble skrudd helt op på grunnen, her vi nu ligger, og at en
jakt ble skrudd på lann av samme isen på den andre siden der over,
hvor den enda ligger som vrak."
„Ja det er jo sant," inrømmet han, „men det var også et ene-
1 Det var samme „Fanny" med samme kaptein som under krigen førte den
ladning med våben som forsøktes smuglet in i Irland, men som ble tatt i nattens
mørke.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
