Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVI. Is-fjorden og Bell-sunn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
233 IS-FJORDEN OG BELL-SUNN
Vi lettet for å gå inover til Advent-fjorden og hente petroleumen,
som vel måtte være kommet dit nu.
Det var klart og stille vær. Gjennem sprett is gikk vi ut Green
Harbour. All havis forsvant snart inne i Is-fjorden, som lå blank i
solskinnet, omgitt av blå topper og hvite breer. — Bare et enkelt
is-fjell lå her og drev. Det var grått av grus og sann.
Litt øst for Green Harbour tok vi en stasjon (nr. 45). — Da vi
kom et stykke lengere in, så vi en svart vinn-stripe strekke sig
utover sjøen fra Sassen-fjorden, og sne-byger kom drivende ut fra
Klaas Billen Fjord og Dickson Fjord.
Tvers ut for Advent-fjorden, hvor vi også tok en stasjon (nr. 4-6),
nådde vi denne vinn-stripen, og det blåste ganske sterkt; men inne
i Advent-fjorden var det igjen stille.
Overalt her møter vi denne samme, merkelig bratte overgang i
vinn-forhollene på korte avstanner. Ellers er jo denne såkalte
Sas-sen-vinnen vel kjent her. Den kan falle ned inne fra lannet og
blåse styggelig ut disse fjordene; men blåser sjelden in efter dem,
ialfall ikke med noen styrke.
Forklaringen synes stadig å måtte være den store
temperatur-forskjell mellem det kolle sne-dekte lannet, og denne varme åpne
sjøen, hvor temperaturen i overflaten nu er 3.1° C.
Som vi dreide in i Advent-fjorden, så vi en dampbåt langt ute i
Is-fjordens munning komme in fra havet — det måtte vel endelig
være den ventede „Munroe".
Foran kaien nedenfor kull-minene så vi et par bøier, og la til
den ytterste, en høi, runn jern-tank. Rolf sprang ut på fra
klyver-bommen for å gjøre fast. Da strømmen drev „Veslemøy" fra, og
det strammet i trossen, trakk det bøien over på siden.
„Han kantrer da vel ikke?" sa Rolf og krabbet opover igjen for
ikke å komme i vannet; men ingensteds var det tak å få på denne
runne glatte tanken. Ansiktet ble meget alvorlig, da han saktelig
gled runt med bøien og ble dukket i vannet. Heldigvis kom han
like over trossen og vi halte ham ombord.
Her var det altså det amerikanske selskap holt til, det største
forsøk på å nytte Spitsbergens kuli-rigdom. Oprindelig kjøpte de
rettighetene av et norsk selskap, som først hadde begynt her.
Tanken hadde så vært å drive gruben op og seige den igjen for
god pris; men det var ikke lykkedes hittil, og nu gjalt det da å
forsøke om de selv kunde få noen fortjeneste ut av det; men det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
