En Ferd til Spitsbergen / 237 (1920) Author: Fridtjof Nansen Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
	Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVI. Is-fjorden og Bell-sunn

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>

Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

Ill. F. N.[=Fridtjof Nansen] Gammel botten uten bre, på østsiden av Advent Fjord.

Utenfor denne flate odden brette fjorden sig fredelig. En slags
uklar lengsel drar altid mot slike blånende fjell langt borte. Gjerne
vil en vel seile in gjennem disse fjord-armene som en ikke ser
bunnen på, de må føre in til stille daler, med fred og skjønhet.

Oppe på haugen fant vi noen graver, og gamle rester av en
sammenfallen hytte. Kan henne efter noen fangst-menn som har
måttet overvintre. Så mange steder i dette lannet treffer vi på slike
levninger; mon hvad de alle kunde fortelle om kamp og lidelser før
det kom til ennen. »

Vi fikk frisk vinn, og om natten — som alt er begynt å bli
merkbart mørkere nu — gikk det strykende i sne-fokk ut Is-fjorden.
Fjell og bre-kammer sto skarpe unner mørke sky-banker i nord,
sne-bygene kom brusende, med svart sjø, ut Sassen-fjorden bak os,
og bølge-kammene lyste hvitt omkring.

28. august 1912.

Klokken 1 om morgenen kom vi in til Green Harbour i rykende
sne-fokk, og bitterlig kalt som mitvinters. Da vi luffet til ut for
pynten ved hval-stasjonen, og fikk fokket i øinene, var det
vanskelig nokk å se mot det, og finne anker-plass.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>