Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVI. Is-fjorden og Bell-sunn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
IS-FJORDEN OG BELL-SUNN
241
Dette er forøvrig almindelig tilfelle hver gang isen kommer
drivende in. Hoel har også lagt merke til at litt innenfor Green
Har-bour tar isflakene ofte kursen over fjorden mot Safe-havn (som
fangst-mennene har oversatt til Saue-hamna) og Alk-hornet på
nordsiden. Dette er netop hvad en skulde vente; for her ligger det
noen banker (kalt Trilobia-bankene) mitt i fjorden. Enda det er et
par hundre meter vann over dem, vil de demme noe op for
strøm-bevegelsen inover (sml. side 39), og vil tvinge en del av
vannmassen til å utføre en cyklonisk hvirvei-bevegelse langs kantene av
Svensksund-dypet (se kartet s. 228).
Denne jord-omdreiningens avbøiende virkning på strømmene er
også grunnen til at vi i fjordene på Spitsbergens vestkyst finner
rekveden mest drevet i lann langs strannene på sydsiden, mens det
grumsete vann fra breene inne i fjordene renner ut langs deres
nordside.
Men fy, det var et surt arbeide å ta alle disse observasjonene
og tappe vann-prøver i denne kalle vesten-vinnen med sne-fokk.
Så krysset vi videre for motor og seil. Men enda en stasjon
(nr. 49) tok vi utenfor på kyst-banken, syd for Fcrlann-sunnet.
Dybden var her bare 242 meter.
Vi kunde nu sette kurs sydover langs lannet. Det var planen
å gå en tur inom Bell-sunn. Men vi måtte først holle godt ut
tilhavs for å gå klar av de mange grunner som ligger ut for kysten
her. — Vinnen var frisknet til stiv kuling fra vestnordvest, som
satte ganske svær sjø. „Veslemøy" blasket godt i vei for
skonner-seil og klosrevet storseil.
Merkelig så fort isen er minket. I Green-Harbour var det bare
små-beter igjen, og i munningen av Is-fjorden ingenting. Her ute
til havs så vi noen store stykker, og noen rester av koss her og
der, men alle flak var forsvunnet. Meste delen er smeltet bort, en
kan enda se sprette småstykker i opløsning.
Gjennem sne-ilingene bar det sydover. Vi så ingen ting uten
sne-været om os og over os, og sjøene som kom ut av den
gråhvite massen, reiste sig med hvite foss-kammer akter ut, rullet forbi
unner os, og så forsvant igjen i sne-været forut. Så av og til kom
et hvitt is-koss dukkende frem, og forsvant bak os igjen
spøkelse-aktig.
Da vi hadde seilt 28 kvartmil, måtte vi være forbi rekken av skjær
og båer nord for Bell-sunn, og vi satte kursen østover rett på lannet.
16
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
