Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVII. Den Spitsbergenske Polar-strøm
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEN SPITSBERGENSKE POLAR-STRØM
253
ut for Advent-fjorden (se kartet s. 228). Vi fant der det samme varme
øvre lag (som var varmere enn lengere ut i fjorden) og det kolle
mellem-lag som i fjord-munningen. Men det siste gikk her like til buns
da dybdene ikke var mer enn 194 og 159 meter (se lengde-snitt B).
Vore unnersøkelser viste at lagene i Is-fjordens munning kunde
forandre sig meget i tykkelse og også i temperatur på få dager.
Den 21. juli fant vi at i mitten av fjord-munningen var det
øverste varme lag bare omkring 35 meter tykt, mot omkring 65
meter tre dager før. Og det kolle mellemlag var bare omkring 105
meter tykt med unnere grense i omtrent 140 meters dybde, mot
190 meter tykt med unner-grense i 255 meters dybde tre dager før.
Temperaturene var også forskjellige. Mens laveste temperatur
vi observerte i det kolle mellem-lag, var -r- 0.7° C. den 21. juli
var den -f- 1.0° C. den 18. juli (se tver-snittene s. 250).
Disse store vekslinger på kort tid må skylles strømmene som
fremkalles ved tidevannet og ved vinnen.
Tidevans-bølgen fremkaller strømmer som går med forskjellige
hastigheter og i forskjellige retninger i de forskjellige lag i havet,
som vi tidligere har set. Mens det f. eks. er en sterk inadgående
strøm i det øverste varme lag og i det kolle mellemlag i Is-fjorden,
kan det tenkes å være en utgående strøm i bunnlaget med den
følge at de øvre lag stuves sammen til forholsvis stor tykkelse, mens
bunn-laget blir tynnere. Til andre tider kan forhollene være omvendt,
Det kan være mulig at disse vekslende strømmer for en del er å opfatte
.som fremkalt ved store unnervanns-bølger på grensen mellem lagene.
Vinnen vil også ha inffytelse på overflate-strømmene, og derved
også på tykkelsen av de dypere lag, både i fjordene og ute på
kyst-bankene.
Vannet i det øvre varmere lag og i det kolle mellem-lag i
Is-fjorden, blir noe varmere i sommerens løp. Dette kan delvis skylles
opvarmning av vannet i fjorden selv, men sikkerlig i endda høiere
grad opvarmning av vann-lagene i Kyst-strømmen på bankene utenfor.
Den 29. august 1912 var f. eks. den laveste temperatur vi
observerte i det kolle mellemlag i Is-fjordens munning 0.3° C., mens
den 18. juli var den -b 1.0° C. og -f- 0.9° C.
Men 26. august fant vi endda -f- 0.74° C. (i 140 meter) på vor
innerste stasjon i Is-fjorden ut for Advent Fjord. Det kan tyde på
at av det varmere vann ute fra kyst-strømmen var det enda ikke
nådd så meget hit in som lengere ute i fjorden.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
