Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVII. Den Spitsbergenske Polar-strøm
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEN SPITSBERGENSKE POLAR-STRØM
263
I 1898 var det sjelden fritt for is i sjøen både vest og øst for
Spitsbergen i juli og august. Det var en usedvanlig gunstig
sommer for seilas runt hele Spitsbergens øgruppe.
I 1901 slang det litt is langs den sydlige vestkyst i juli, men ikke
i august. Det holt sig is i øgruppens nordøstlige del i begge måneter.
I 1908 var der ingen is langs vestkysten hverken i juli eller
august. Isen holt sig øst for Edge 0 i juli og trakk sig tilbake til
Nordost-Iannets sydøstkyst i august, men der var mindre enn i 1901.
I 1910 drev i juli meget is runt Sydkapp og nord langs
vestkysten til Prins Karl’s Forlann. Også i august var det en god del
langs vestkysten nordover til Is-fjorden, men svant mot slutten av
måneten. Østenfor Spitsbergen og i Barents-havet var det også
meget is den sommer.
I 1912 var det is runt Sydkapp og nord langs vestkysten til
Bell-sunn i juli. I august kom nye ismasser drivende nordover helt
in i Is-fjorden. På østsiden av Spitsbergen og i Barents-havet var
det meget is den sommer.
Det viser sig følgelig, hvad vi måtte vente, at der i alfall i noen
grad, er et visst forholl mellem temperaturen i Sydkapp-strømmens
vann-masser (og i Is-fjordens) og isens optreden langs Spitsbergens
sydlige vestkyst. — Men en må være opmerksom på at driv-isens
optreden ut for Spitsbergens vestkyst ikke på langt nær er bunnet
til Sydkapp-strømmen. I sommere med meget is ligger denne ut til
havs, langt vestenfor denne kyststrøms område (jfr. kartene s. 41 og
s. 268—69. Dette er is-masser som driver vestover til dels sønnenom
Bjørn-øen, og langt ut over den varme Atlantiske Strøm, som så
fører dem nordover.
Disse store forskyvninger i is-massens utbredning må vesentlig
skylles endringer i luft-trykkets fordeling og de derved betingede
endringer i de herskende vinner. Sansynlig er det også at disse er
en vesentlig årsak til de omtalte vekslinger i Sydkapp-strømmen.
Desverre har vi enda ikke tilstrekkelige observasjoner til å
studere luft-trykkets fordeling i disse nordlige strøk i de forskjellige
år. Den eneste faste meteorologiske stasjon vi har, er i Green
Harbour, og den har bare vært i virksomhet siden høsten 1911.
Hadde vi også hat en på Bjørn-øen vilde det ha hjulpet meget, men
den er først begynt siste år.
I mangel av noe bedre har jeg da forsøkt å få i det minste en
slags forestilling om lufttryks-fordelingen siden 1912, ved å ta diffe-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
