Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVII. Den Spitsbergenske Polar-strøm
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEN SPITSBERGENSKE POLAR-STRØM
267
Areal dekket av driv-is ved Spitsbergen og Bjørn-øen
vest for 20° ø. 1.
År. Mai. Juni. Juli. August. Mai—aug. Middel Juni—aug. Juli -auß
1912 53 49 35 28 41 37 32
1913 56 49 -r- 14 49 11 5 -r- 32
1914 45 35 0 — 28 13 2 -r- 14
1915 63 105 70 42 70 72 56
1916 70 49 42 28 47 40 35
1917 189 56 70 14 82 47 42
1918 21 28 7 -r- 49 2 -h 5 H- 21
1919 31 42 7 7 22 19 7
den kommende månet, gir dette os en mulighet for noen tid i
forveien å ha en mening om hvad is-forhollene vil bli.
Nederst på figurene er også tegnet kurver (merket III) for luftens
temperatur i Green Harbour i de forskjellige måneter mai til august.
Disse kurver har også noen likhet med kurvene for
lufttryks-differensene; men den er mindre fulstendig. Grunnen er sikkerlig
at den lufttryks-gradient som vesentlig betinger vekslingene i luftens
temperatur har en forskjellig retning fra den som vore differenser gir og
som særlig har betydning for de østlige og vestlige vinner.
For seilasen på Spitsbergen i fremtiden vil det være av megen
betydning å studere disse forskjellige forholl så vell, at vi en rimelig
tid i forveien kan vite hvad is-forhollene vil bli der nord.
Å opnå dette er ingenlunde uoverkommelig. Vi må da bl. a.
studere ingående forhollet mellem isens utbredning og bevegelser
og luft-trykkets fordeling. Ved en fast meteorologisk stasjon på
Bjørn-øen foruten i Green Harbour, og kan henne flere på
Spitsbergen, vil vi få et meget verdifult materiale for dette øiemed.
Det vil også være av viktighet å studere hav-strømmene ved
Spitsbergen, særlig Sydkapp-strømmen og dens vann-massers
utstrekning og veksling i de forskjellige måneter og år, og disse
vekslingers avhengighet bl. a. av luft-trykkets fordeling. Det er mulig at
allerede målinger av temperaturen i denne strøm og i fjord-vannet,
vil kunne gi verdifulle oplysninger om is-driften.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
