Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVII. Den Spitsbergenske Polar-strøm
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Men samtidig må vi også studere is-grensen og dens skiftninger
fra uke til uke, og månet til månet.
En slik stadig fortsatt unnersøkelse så lenge som mulig hvert år,
vilde være av største betydning for sikring av seilasen. Den vilde
mest virksomt kunne utføres av en eller helst et par dertil særlig
byggede små sterke skjøiter, forsynet med seil og motor. De vilde
stadig kunne forfølge og kart-legge is-grensen minst hver uke fra
våren til langt ut på høsten hvert år. På den vis vilde vi få et
første rangs pålitlig materiale til å finne lovene for disse isens
bevegelser og vekslinger.
Ved trådløse mellinger til hoved-stasjonen i Green Harbour,
vilde disse skjøiter desuten stadig kunne gi unnerretning om is-grensen,
så den var kjent til enhver tid. En vil da kunne vite lenge i
forveien hvordan is-forhollene vil bli, og kan inrette sig derefter.
På grunn av den betydning dette vilde ha for seilasen på
Spitsbergen, som hittil, særlig i enkelte år, har vært meget usikker på
grunn av isen, må det synes påkrevet å få satt i gang slike
unnersøkelser som her antydet; de vilde kunne spare mange unødige
utgifter og skuffelser.
Det er sansynlig at fremtidig kan rekognoseringer av is-grensen
utføres med fordel av aeroplaner.
Ved å samle et tilstrekkelig materiale av iakttagelser kan vi
forhåbentlig til slutt finne frem til lovene for de store forandringer i
luft-trykkets fordeling der nord. Da vil vi også lenge forut kunne
ha en mening om sansynligheten for gode eller dårlige is-år.
Kartene side 268 og 269 over drivisens utbredning runt
Spitsbergen i august hvert år fra 1900 til 1919, er sammenstillet efter de
is-karter som årlig utgis av det Danske Meteoroligiske Institutt. De
er som før nevnt, mangelfulle, da oplysningene fra ishavs-farerne ikke
har vært tilstrekkelige; men de gir like fullt et billede av store
vekslinger i is-mengden fra år til annet. Det ser ut som at flere
vanskelige is-år ofte kan følge efter hverandre, mens i andre på hinannen
følgende år, som f. eks. 1918, 1919, og enda mere 1920, er det lite
is. Efter hvad før er sagt, har dette sikkerlig nær sammenheng med
lufttrykkets fordeling, som også synes å ha lignende perioder.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
