Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVIII. Over havet mot Norge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
langsomt over lannet i øst, — fyrene begynner å blinke frem, —
Lofot-fjellene svømmer i mørkblå eim mot den kalle, blekgule himlen
over den skjelvende blanke flaten — og sky-bankene bygger et
blått alve-lann langt ute over sjøen. Enda er jo ikke sommeren gått.
Så hvelver natten sin mørke kuppel med de tusen flimrende
stjerner høit over den fløiels-svarte hav-flaten, morillens smeltede sølv
i en lysende foss for baugen og i et kniplingsbånn bortefter kammene
av baug-bølgene, en hvirvlende ill-mørje i propell-vannet efter.
Øiet søker ned i denne verden som vi skummer frem over, og
følger de blinkende lys som de tennes og slukner i det svarte
mørket dernede. — Av og til blusser et enkelt lyspunkt op langt fremme
i fløielet. Det skinner som en stor, funklende opal mellem
morillens regn av små diamanter, mens det glir forbi, og svinner bak
os. Så går små stjerneskudd til alle kanter ut fra baugen, dypt nede
gjennem vannet. Det er små fisk, som skremte farer avsted og setter
vannet i fyr. Så med ett en eksplosjon, — et fyrverkeri med gnistrende
raketter — vi har seilt mitt gjennem en stim av fisk som skvetter fra
hverandre, og det knitrer og lyser dernede. — Uavladelig skiftning.
I nord står en mørk skybanke; over den en lysende brem, som
jeg lenge trodde var gjenskinn fra månen; men nu skyter stråler op.
Det er nordlys.
Flere stråle-bunter, nu over Lofot-fellene i nordvest. Det ruller
sig ut i et bånn østover, og strålene farer hoppende frem som for
en stormvinn langs bånnet. — Det blir to bånn, det lyser, bølger,
skyter op i flammende spyd-regn. — En gådefull dragende makt
som altid blir like ny.
Det er bud fra den verden vi har lagt bak os, som nu går inn
mot vinter-natten — tross alt lengsels-vekkende i sin evige ensomhet,
i sin lange stilhet–og de jagende nordlys.
Eskimoene har en forestilling at nordlyset er de døde som sparker
fotball i himlen. — Og hvorfor ikke? Det var da en verdigere lek
for ånder å flamme som ill-skrift mot stjerner, fremfor å danse med
border i mørket i lumre værelser eller banke i gulvet for enfoldige
obskuranter og fortelle inholsløs kjedsommelighet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
