- Project Runeberg -  På den himmelske freds plass. Om ml-bevegelsen i Norge /
16

(1985) [MARC] Author: Pål Steigan
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   
Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

V i besøkte folkekommunene og bedriftene, og var nøye med
ikke å stille «økonomistiske» spørsmål om lønns- og
arbeidsforhold, enda støynivået var skjærende høyt og en del
arbeidsoperasjoner må ha gitt forferdelig stive nakker. Vi stilte politiske
spørsmål: Hva er hovedmotsigelsen her? Hva studerer dere? Kan
dere gi oss konkrete eksempler på klassekampen i deres bedrift,
folkekommune, institutt? (Vi lærte oss ganske fort ordet
KONKRET, for om vi ikke understreka det ganske kraftig så fikk vi
en lang harang om de allmenne fortrinna ved Formann Maos
tenkning og hans proletariske linje, og det blei nokså ensformig
etter hvert.)

Overalt gikk hovedmotsigelsen mellom proletariatet og
borgerskapet, så den sida av saka var grei, I folkekommunen hadde
Liu Shaoqi (neppe han personlig) prøvd å få bønda til å forlate
den sosialistiske veien med å «ta kornet som nøkkelleddet» og slå
inn på den kapitalistiske veien med å drive grønnsakdyrking og
andre binænnger. Men angrepet var blitt slått tilbake gjennom
kompliserte politiske kamper. (Grunnen til at satsinga på
binæringer blei regna som «kapitalisme», var at det forutsatte ei
utvikling av varemarkedet. - Jeg må innrømme at det var nokså
diffust tor oss åssen grønnsakdyrking og hønserier måtte føre til
gjeninnføring av kapitalismen.)

Mest imponerende var det tekniske universitetet, Xinhua.
Riktignok merka vi oss som ei negativ sak at det overhodet ikke
tantes utenlandske fagtidsskrifter på Kinas fremste tekniske
universitet. Studentene kunne antakelig bli påvirka av borgerlig
ideologi. Som en ivrig leser av blant annet Scientific American
opplevde jeg dette som udelt negativt. («Sånn skal i hvert fall
ikke vi gjøre det.») Men denne smulen malurt i begeret blei helt
borte overfor det mektige inntrykket av de store klassekampene
på Xinhua. Her hadde rødegardister fra ulike fraksjoner ført
bitre kamper mot hverandre, kamper som endte i forsøk på
mordbrann og fysisk mishandling. William Hinton har skrivi om
disse svære kampene i boka «Hundredagerskrigen». Hinton var
i Kina noe før oss og snakka med mange av de samme som vi
snakka med. Men for oss var dette helt nytt. Det var sjølsagt ikke
fraksjonskampene som var imponerende. Det som gjorde
inntrykk var den tilsynelatende store enheten som var skapt etterpå.
Under Maos personlige rettleiing, så blei det i hvert fall sagt,
hadde arbeiderklassen i Beijing intervenert på universitetet, rivi
ned barrikadene, oppløst fraksjonene og ført kamphanene sam-

16

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 21:10:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/spmlno/0018.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free